Skule Kongsfostre
1052?-
Hertug.

>
       
   

Skule Kongsfostre. Født omkring 1052. Hertug.
Gift Gudrun Nevsteinsdatter. Hertuginne.
Født omkring 1052.
Åsolv Skulesson på Rein. Lendmann.

Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 1052.

    Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.

    "

    I «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924) hevdes at Skule var sønn til Toste (Tostig) Jarl, bror til kong Harald Gudinesson i England. Dette gjentas av C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre».

    Dette tilbakevises av engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og det er ingen plass til Skule der. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066.

    Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste jarl. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre – som kjente hertug Skule og derved skulle ha gode kilder – ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. 1

    Fra Snorre Sturlassons «Harald Hardrådes saga»:
  «98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør [Ravenseer] og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen medkongen greidde han med hele landsstyringen.
    Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi – "om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller," sa han, "ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler." Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
    Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein [i Rissa, Sør-Trøndelag]. Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge [Bårdsson] og hertug Skule.» 2

    Fra norsk Wikipedia:
  «Han fikk også godset Rein i Fosen i Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.
    Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge.
    Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:
Åsulf Skulesson på Rein
Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm»,
                                    og ble stamfar for Erling Skakke.
    Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.
    Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.» 3

 

  1. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Professor Ludvig Daae: Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer (1896). Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334. C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.
  2. Snorre Sturlasson: «Harald Hardrådes saga».
  3. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26