Eufemia av Arnstein
1270?-1312

       
   

Eufemia av Arnstein. Født omkring 1270. Død 01.05.1312. Dronning.
Gift 01.11.1299 Håkon V Magnusson av Norge. Konge.
Født 1270.
Død 08.05.1319 på Tunsberghus.
Ingeborg Håkonsdatter. Hertuginne.
Født 1301.
Død omkring 1360.

Biografi - Biography

Dronning.
Født omkring 1270.
Død 01.05.1312.

Dronning av Norge 1299 - 1312.

Hun var grevedatter fra Nord-Tyskland, og Håkons firmenning. Hennes far var fyrst Wizlaw II av Rügen.

Under parets kroning i Oslo tok overdådigheten henimot orientalske former. Man kunne, etter de islandske annalene, gå de omkring 700 metrene ute fra Ørene til Hallvardskirken på «dunklær, kostbar silke og baldakin».

Fyrst Wizlaw, kong Håkons svigerfar, var i Norge i anledning festemålet mellom kong Håkons datter Ingebjørg og hertug Erik. Hans testamente ble da oppsatt og datert 27.12.1302, et sammendrag er trykt i «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 66:
    «Testament for fyrst Wizlaw II av Rügen. Følgende punkter angår Norge: Fyrsten ønsker å bli gravlagt i Mariakirken, som får 100 mark rent sølv norsk vekt til byggearbeider. Kollegiet ved kirken får 100 norske mark for å lese messe og gi mat til 50 fattige på årsdagen for hans død. Hallvardskirken får 100 norske mark for at det skal leses messe på årsdagen hans både der og i alle sognekirkene i Oslo. Han gir mindre pengesummer til ulike geistlige institusjoner i Oslo: dominikanerne, fransiskanerne, Hovedøy kloster, Nonneseter kloster, Nikolaskirken, Klemenskirken, Korskirken og St Laurentiushospitalet. Ellers får dronning Eufemia 2 store sølvboller, en gave fra kongen av Sverige, en annen datter 6 små sølvboller som var en gave fra dronning Eufemia, og en tredje datter som oppholder seg hos den norske dronningen får 200 slaviske mark. Hertug Henrik av Mecklenburg får et forgylt sølvbelte som er en gave fra den norske kongen. Testamenteksekutorer er kong Håkon, hertug Erik av Sverige, hertug Valdemar av Sverige og herr Erik av Langeland. Vitner: kong Håkon, dronning Eufemia, hertug Erik av Sverige, grev Jacob av Halland, hertug Eriks drottsete Arnbjørn Sigstensson, kong Håkons kansler Åke, fyrst Wizlaws kapellan og sekretær Lambert Pralenberg og andre geistlige og lekmenn.
    Beseglet av fyrst Wizlaw og hans kapellan Lambert Pralenberg.»
Original (latin pergament): Staatsarchiv Stettin (Mser I 33) nr 125 fol 41 v (Codex Rugianus).

10.12.1305 ble følgende vitnebrev utferdet i Bergen (DN III 61):
«Allum monnum žeim sem žetta bref sea eda hœyra senda Jorunder med guds miskun ærkibiskup i Nidarosi, Erlender biskup i Færœyium Ketill biskup i Stavangre, Arne biskup i Biorgvin oc Jngiællder biskup i Hammre, Biærne Ærlingsson, Jon Rognalldzson Sæbiorn Hælgason, Biærne Lodensson Velent af Stikl[an] Ake canceler Snara Aslaksson, Erlinger Amundarson, Salamon korsbroder i Nidarose, Gibbun markskalk oc Biarne Audunar son q. g. oc sina. Ver gerom allum monnum kunnigt at ža er lidnir varo fra burd vars herra Jesu Christi žushundrat vetra. ccc. oc fim veter, lett var hinn virdulege herra Hacon Noregs konongr a freadagin nesta eftir Nicolaus messo kalla oss firir sik i bræida stofo i Biorgvin oc lysti žvi firir oss oc vider kenndizst at han hafde tæikit alla hæiman fylgiu varrar virdulegrar fru Evphemie med guds miskun Noregs drotnengar, žriu žushundrud marka brændra at kolneskre vett, oc at herra Vislæif greiddi hana alla af hondom, oc feck žar af æiftir bode oc skipan sialfs konongsens hærtoganom Waldemare firir sunnan aa j Jutlande tvau žushundrada marka brendra, en at kolneskre vagh, er varr hinn virdulege herra konong renn lede honom med žeiri vissu sem žar er firir gorr. Sva endrnyade hann oc, oc stadfæisti med alla varra samžyct at fyrnæfnd vor fru drotnengen skal hafa æiftir hans dagha i tilgiof sina medan hon livir Bygdœy vider Osslo med allum lunnendom, bui oc allu adru lausafe žvi sem žar ligger til, oc um fram ža tiu hundrad marka rennto aat atta ærtoga smiœrvi oc allum adrum fornom auralogum af visœyri hans i žeim stadum sem hann skipar hænne oc næfnir sidarr mæir i adrum brefom sinum žar sem henne er haghlegazt med žeiri græin sem žau onnur bref hans vatta sem žar ero um gorr. Jattadom ver oc varom virdulegom herra konongenom oc sva fyrrnæfndri varre fru drotnengenne at ver skulum žetta stadfastlega hallda oc styrkia hana til žessa oc allz annars žers sem henne værdi til gagns oc æro. Oc til sanz vitnis burdar settum ver vor imzsigli firir žetta bref er gort var i Bergvin, a žui are oc žeim dæigi sem fyr sæigir.»
Sammendrag: Sexten geistlige og verdslige Hövdinger kundgjöre, at Kong Haakon for dem tilkjendegav, at han havde modtaget sin Dronnings Eufemias Medgift af Fyrst Vitzlav af Rygen med 3000 Mark köllnsk Vegt, hvoraf han havde laant Hertug Valdemar af Sönderjylland 2000 Mark, samt at han havde skjænket Dronningen Bygdö ved Oslo i Tillæg til det for hende fastsatte Underhold efter hans Död, hvilket alt Udstederne love at overholde (jfr. No. 60.)
Kilde: Efter Afskriften i Barth. IV. (E) 298-300 af en tabt bergensk Codex.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 307:
    «Vitnebrev fra erkebiskop Jørund av Nidaros, biskopene Erlend av Færøyene, Kjetil av Stavanger, Arne av Bergen og Ingjald av Hamar, Bjarne Lodinsson, Weyland av Sticklaw, Åke kansler, Snare Aslaksson, Erling Åmundesson, Salomon, kannik i Nidaros, Gibbun marskalk og Bjarne Audunsson: Var tilkalt av kongen i Breidastova i Bergen da kong Håkon [Magnusson] kunngjorde at han hadde mottatt hele dronning Eufemias medgift, 3000 mark kølnsk vekt, av fyrst Wizlaw, hvorav 2000 mark var utbetalt som lån til hertug Valdemar av Sønderjylland mot den sikkerhet som tidligere er stilt (Jfr nr 228). Kongen fornyet også med utstedernes samtykke dronningens tilgave, nemlig Bygdøy ved Oslo med alt som tilhører den, og som fast inntekt 1200 (tiu hundrad) mark verd 8 ørtoger smør og andre gamle betalingsmidler av vissøren på de steder han bestemmer i egne brev og det er best for henne, på de betingelser som hans tidligere brev om dette fastsetter (nr 306). Utstederne lover å overholde disse bestemmelsene.
    Beseglet av utstederne.»
Avskrift (papir): Det kongelige Bibliotek, København. 1

 

  1. Cappelen's Norges Historie, Bind 3 side 455, Bind 15 side 426. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17