Biografi - Biography

Seneskalk.
Død etter 865.

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Adalhard († etter 865) var seneskalk hos keiser Ludvig den Frommes og keiserinne Judiths og en av de mektigste menn i det frankiske riket under Ludvigs regjeringstid.
    "Seneskalk" (fransk: sénéchal, fra latin: senex, gammel og gammelhøytysk: scalc, tjener) betyr eldste tjener og var opprinnelig hoffmannen til de frankiske kongene. Senere betegnet det en verdighet som erstattet det nedlagte majordomusembetet. Denne verdigheten ble avskaffet i 1191, men i provinsene ble tittelen "seneskalk" beholdt for kongens stedfortreder. Området for deres jurisdiksjon ble kalt "sénéchaussée".»

"

  «Han var onkel til Irmentrud (* ca. 825 - † ca. 869), en datter til greve Odo av Orléans som falt mot Lothar I i 834. Hun ble gift med Karl den Skallede 11.12.842 og var mor til syv barn. Det er imidlertid uklart hvilket slektskapsforhold Adalhard hadde til Odo.»

"

Inndeling av det karolingiske imperiet etter Verdun-traktaten i 843 (Wikipedia).

  «Adalhard var en av de tre høytstående sendemennene som Karl den Skallede og Ludvig den Tyske i 842 ga ekstraordinære fullmakter til å forhandle med deres bror Lothar I om delingen av det frankiske imperiet og å tilby Lothar den tredje delen av imperiet slik de hadde bestemt. De to andre utsendingene var greve Konrad, bror til keiserinne Judith, og greve Cobbo den Eldre. Etter delingen av imperiet ble han en av de mest innflytelsesrike adelsmennene i Midt-riket.

    Brødrene Udo (greve av Lahngau), Waldo (abbed i Münsterschwarzach ved Øvre Rhinen og St. Maximin i Trier) og Berengar (greve av Hessen) søkte – i forbindelse med at deres onkel ble avsatt av Ludvig den Tyske, samtidig som den mektige markgreven Ernst, ble dømt for utroskap av Kong Ludvig den Tyske på Riksdagen i Regensburg i april 861 og mistet sine amt og len – først tilflukt hos sin slektning ("propinquus") Adalhard hos Ludvig II i Midt-riket. Da Ludvig den Tyske og Lothar II snart forsonet seg, flyktet de sammen med Adalhard til Karl den Skallede, hvis hustru Irmentrud var niese til Adalhard og muligens søster til hennes far Gebhard. Karl kompenserte dem for deres tap, og Adalhard ble betrodd oppdragelsen av Karls sønn Ludvig. Han ble også lekabbed flere klostre, inkludert
Saint-Martin de Tours og Echternach.

    I 865 falt Adalhard i unåde hos Karl den Skallede, da han ikke hadde forhindret plyndringen av St. Denis – som varte i 20 dager – mens han forsvarte Seine-området mot normannerne. På grunn av dette påståtte svik dro Karl tilbake hans og også de anklagede grevene Udos og Berengars, amt og verdigheter som han tidligere hadde gitt dem. Under dette trykk ble også forlovelsen mellom Adalhards datter og Ludvig den Tyskes andre sønn oppløst.

    Han hadde minst tre barn med sin hustru, hvis navn ikke er kjent.
Etienne
En datter med ukjent navn ble forlovet med Ludvig den Tyskes sønn, Ludvig den Yngre i 865.
Adalhard II († 890), greve av Metz.» 1