Gudrød Bjørnsson
-(0963..0968)

ff
Harald I Halvdansson Hårfagre (Lufa) av Norge. Født omkring 860. Død omkring 932. Konge.
fm
Svanhild Øysteinsdatter.
   
f
Bjørn Haraldsson Farmann. Død 927. Konge.
 

Gudrød Bjørnsson. Død mellom 963 og 968 i Tønsberg. Konge.
Gift .
Harald Grenske. Småkonge.
Født mellom 952 og 957.
Død mellom 993 og 995.

Biografi - Biography

Konge.
Død mellom 963 og 968 i Tønsberg.

Gudrød var konge i Vestfold etter at hans far, Bjørn Farmann, ble drept. Senere var han konge i Viken. Han fikk sitte med styret sammen med sin fetter, Trygve Olavsson, mens Håkon Adalsteinsfostre («den Gode») var rikskonge.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga:
«2. Da det led mot vinteren, reiste kong Håkon til Opplandene; der lyste han til ting, og alt det folk som kunne, samlet seg da om ham. Han ble tatt til konge på alle ting der, og så reiste han øst til Viken. Der kom brorsønnene hans, Trygve og Gudrød, til ham og mange andre, og de regnet opp all den ulykke som hadde kommet over dem fra Eirik hans bror. Hatet mot Eirik vokste alt etter som alle mennesker ble mer glad i Håkon og fikk mer mot til å si det de tenkte. Kong Håkon ga Trygve og Gudrød kongsnavn, og samme makt som kong Harald hadde gitt fedrene deres; han ga Ranrike og Vingulmark til Trygve, og Vestfold til Gudrød. Men de var unge, bare barna ennå, derfor satte han gjeve og kloke menn til å styre landet med dem. Han ga dem landet med samme avtale som hadde vært før, de skulle ha halvdelen med ham av skylder og skatter. Da våren kom, dro kong Håkon nordover til Trondheimen, han tok landveien gjennom Opplandene.»

Gudrød ble drept i Tønsberg ved svik av Gunhild-sønnene, antagelig av Harald Gråfeld.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:
«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre. ...».

«5. Kong Harald (Gråfell) seilte mest utenskjærs. Han styrte inn i Viken og kom til Tønsberg om natten. Der fikk han høre at kong Gudrød Bjørnsson var på veitsle på landet ensteds der like ved. Kong Harald og hans menn dro dit opp; de kom dit om natten og kringsatte husene for dem. Kong Gudrød og hans menn gikk ut, det ble en kort strid til kong Gudrød falt og mange mann med ham. Så dro kong Harald hjem og møtte kong Gudrød bror sin. Nå la de under seg hele Viken». 1

 

  1. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 101, 107. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 36. Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, avsnitt 2. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 4 - 6. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 343. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 455. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17