Biografi - Biography

Fyrstinne.
Født mellom 890 og 925.
Død 11.06.969.

    Olga kom fra Pskov, men det råder uenighet om hvorvidt hun var av skandinavisk eller slavisk opprinnelse.

    Hun giftet seg med Igor, som senere ble storfyrste av Kiev.

    Etter at Igor ble myrdet i 945, tok hun en grusom hevn. Hun innledet et felttog som førte til at Iskorosten og andre drevljanske byer ble ødelagt og innbyggerne drept eller gjort til slaver.

    Hun førte i 10 år Russlands regjering for sin umyndig sønn Svjatoslav.

    Olga utviklet beskatningssystemet ved å opprette en slags skattemottagersentraler (russisk: «pogosi») over hele riket, og de ble etter hvert sentra for den lokale forvaltning og senere også for menighetene.

    Hun erkjente at den kristne tro etisk var høyt hevet over de hedenske kultene, og hun gikk over til den ved å slutte seg til den allerede anselige menigheten i Kiev. I 957 avla hun et besøk i Konstantinopel, der hun ble døpt, og der keiseren selv opptrådte som hennes gudfar. I dåpen fikk hun navnet Helena. Hun var den første russiske fyrstinne som ble en kristen.

    Det er rimelig at hun på mange måter støttet det kristne misjonsarbeidet i Russland. Hun sto i kontakt med Otto den Store, men hun avviste den vestlige kirkes forsøk på å få fotfeste i Russland.

    Den greske kirken, men ikke den romerske, gjorde henne til helgen. Hennes dag er 11. juli. 1

"

Regent av Kiev for sønnen Svyatoslav 945 - ca. 962.

    Fra norsk Wikipedia:
  «Olga (fornnordisk: Helga), også kalt Olgha, Olha Prekrasa, det vil si Helga den Fagre. Fødselsår er høyst usikkert, det er forelått tidspunkt fra 881 i Pskov til 05.06.925. Hun døde 11.07.969 i Kiev. Hun var regjerende fyrstinne av Kievriket i årene 945-963. Olga regnes som helgen i den ortodokse kirke og som "isapostolos", det vil si "likestilt med apostlene".

    Olga sies å ha vært en kvinne av skandinavisk, trolig svensk herkomst, med varjagiske foreldre. Nestorkrøniken sier at hun var datter til stattholderen Gostomysl av Novgorod, mens andre kilder utpeker andre som hennes far. Nestorkrøniken oppgir at hun ble født i 879, men det er da lite sannsynlig at hennes eneste sønn ble født ca. 65 år senere.

    Fyrstinne av Kiev.
    Lite er kjent om hennes liv før hun giftet seg med prins Igor I av Kiev og fødselen av deres sønn, Sviatoslav. I følge Alexey Karpov, en spesialist i det gamle Russlands historie, var Olga ikke mer enn 15 år gammel da hun giftet seg (engelsk Wikipedia).

    Igor arvet tittelen storfyrste av Kiev i 912.

    Etter ektemaken Igors (Ingvars) død i år 945 regjerte hun et titalls år som fyrstinne av Kievriket mens sønnen Svjatoslav fortsatt var mindreårig.»

"

Prinsesse Olga møter liket av sin mann. Skisse av Vasily Surikov. (Wikipedia).

  «Ifølge Nestorkrøniken hevnet hun sin mann Igors død med flere felttog mot drevljanerne, som brutalt hadde myrdet hennes ektemake. Drevljanerne sendte tyve av sine beste menn, som forsøkte å få henne til å gifte seg med deres fyrste, prins Mal, slik at de gjennom Mal skulle få makten over Kievriket. Olga, fast besluttet på å beholde makten for å gi den videre til sin sønn, lot dem brenne levende. Krøniken nevner lignende grusomme henrettelser som hun også skulle ha utført. Hun ødela deres hovedstad Korostenj (nåværende Ikorostj) og underkuet dem definitivt i 946. Kort tid senere forsvant drevljanerne ut av historien, og med hennes sønnesønn Oleg tok Rurikætten formelt den arvelige makten over deres rike.
    Lignende felttog ble foretatt mot stammer som bebodde landet mellom elvene Luga og Msta, hvorpå hun lot oppføre fort langs veien tilbake. Et av disse fort var Rjurikovo Gorodisjtsje ("Ruriks gamle by") nær Novgorod.»

"

T. v. Olga møter keiser Konstantin VII Porfyrogennetos. T. h. Den hellige prinsesse Olga. Skisse av maleriet i katedralen St. Vladimir i Kiev. (Wikipedia).

  «Ved et besøk i Konstantinopel år 955 lot hun seg døpes og få undervisning i den kristne tro, og i år 957 foretok hun et andre besøk i Konstantinopel der hun ble praktfullt mottatt av keiser Konstantin VII Porfyrogennetos.
    I 959 tok Olga kontakt med kong Otto I av Tyskland, med forespørsel om assistanse med å kristne folket i Kiev og å innsette en biskop. Foruten innføring av kristendommen var det hennes mål å minske avhengigheten av Konstantinopel, og i stedet styrke kontakten med det vestlige keiserdømmet. Som følge av denne forespørsel kom munken Adalbert (senere erkebiskop i Magdeburg) som misjonsbiskop til Kiev, men Albert vendte tilbake med uforrettet sak til Tyskland i 962 etter en reise der han hans følgesvenner ble drept og han selv bare med stort besvær lyktes i å komme unna med livet i behold. Olgas egen sønn Svjatoslav I skal ha spilt en rolle i biskopens mislykkede misjonsferd.

    Olga lyktes ikke å omvende sin sønn, Svjatoslav I, til kristendommen, men var sterkt medvirkende til at sønnesønnen, Vladimir I den Hellige av Kiev, senere lot seg døpe, hvorpå den gresk-ortodokse kirke ble etablert som offisiell religion i Kievriket fra 988.

    Olga klarte å beholde makten takket være lojalitet fra sin arme og folket, hun nektet å gifte seg på nytt. Hun lot sin sønn overta fyrstetittelen på 960-tallet og ledet forsvaret av Kiev under beleiringen i 968.

    Etter hennes død i 969 ble hun erklært helgen, og hun feires den 11. juli.» 2