Biografi - Biography

Markgreve.
Født 1027.
Død 10.06.1075.

    Markgreve av Østerrike 1055 - 1075.

    Ernest fulgte sin far som markgreve av nåværende Nedre Østerrike og på den annen side av Ems som greve i Traungau.

    Han døde 10.06.1075 etter slaget ved Unstrut. 1

"

Markgreve Ernest (her kalt Ernest d. Straig) såret i slaget ved Unstrut. (Babenberger-slektstreet, ca. 1490, Klosterneuburg klotser). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Ernest (tysk: Ernst) (* 1027 - † 10.06.1075), kjent som Ernest den Tapre (Ernst der Tapfere), var markgreve av Østerrike fra 1055 til hans død i 1075. Han tilhørte Babenberg-familien.
    Han var sønn til markgreve Adalbert av Østerrike (* ca. 987 - † 1055) og hans hustru Frozza Orseolo (* ca. 1010 - † etter 1058), datter til Doge Otto Orseolo fra Venezia.

    Ernest økte markgrevskapets territorier ved å slå de sammen med de bömiske og ungarske "mark"-områdene opp til Thaya-, March- og Leithaelvene i det som i dag er Nedre Østerrike.
    Markgrevskap (av mark eller grensemark) var nyerobrede landområder i utkanten av det tysk-romerske riket som ofte fungerte som rikets sikring mot nabostatene. Disse markene ble ofte forsvart og administrert av en greve eller en person med høy militær rang, som derfor fikk tittelen markgreve

    I hans tid ble koloniseringen av den avsidesliggende Waldviertel-regionen påbegynt av hans "ministerialer" ("ufrie" hoffembetsmenn i det frankiske riket), Kühnring-ridderne.

    I 1060 giftet Ernest seg med Adelaide av Eilenburg (* 1030 - † 26.01.1071), datter til Dedi I (* ca. 1004 - † 1075), markgreve av saksisk Ostmark og Oda av Lusatia fra huset Wettin.

    Han giftet seg 2. gang med Swanhild, datter til greve Sighard VII av Ungarnmark.

    Ernest mottok epitetet "den Tapre" på grunn av hans kamp mot kong Béla I av Ungarn og hans sønn Géza I på vegne av deres rival, Solomon av Ungarn, ifølge krønikeren Lambert av Hersfeld. I den pågående Investitur-kontroversen stod han på kong Henrik IV av Tysklands side, kjempet mot sakserne og døde i slaget ved Langensalza i 1075.» 2