Otto av Kärnten
(0948..0950)-1004
Hertug.

>
ff
Werner V av Wormsgau. Født omkring 899. Død omkring 935. Greve.
fm
Hicha av Schwaben. Født omkring 905. Død 950. Grevinne.
mf
Otto I den Store av Tyskland. Født 23.11.912. Død 07.05.973. Hertug, konge, keiser.
mm
Ædgyth av England. Født 910. Død 26.01.947. Dronning.
f
Konrad den Røde av Lothringen. Født omkring 922. Død 10.08.955 ved Lechfelde. Hertug.
m
Luitgard av Sachsen. Født 932. Død 18.11.953. Hertuginne.

Otto av Kärnten. Født mellom 948 og 950. Død 04.11.1004. Hertug.
Gift Judith av Kärnten. Hertuginne.
Død 991.
Henrik av Speyer. Greve.
Født omkring 970.
Død mellom 989 og 992.

Biografi - Biography

Hertug.
Født mellom 948 og 950.
Død 04.11.1004.

    Otto var hertug av Kärnten og greve i Worms. Han var også greve i Speiergau, Nahegau og Niefgau.

    28.04.980 fikk han store kronegods.

    Han stiftet klosteret Lambrecht-Grevenhausen i Hardt ved Neustadt.

    Otto var gift med Judith som muligens var datter til greve Henrik av Arlon. Pave Gregor V var en av deres sønner. 1

    "
Hertug Otto i den ottonske slektstavlen (Chronica Sancti Pantaleonis, 2. halvdel av 1100- tallet. Duke August Library, Wolfenbüttel (Wikipedia),

    Fra tysk og engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Otto I, hertug av Kärnten, kalt Otto von Worms (* ca. 948 - † 04.11.1004) var eneste sønn til Salier Konrad der Rote, hertug av Lothringen, og hans hustru Liutgard av Sachsen (931-953), datter til keiser Otto I med hans første hustru Ædgyth.

    Otto var gift med Judith von Kärnten († 991).

    Han var greve i Speyergau, Wormsgau, Elsenzgau, Kraichgau, Enzgau, Pfinzgau og Ufgau, og i 956 greve i Nahegau. Fra 978 til 983 og fra 995 til 1004 var han hertug av Kärnten. I 995, etter Henrik II av Bayerns død, mottok han i tillegg til hertugdømmet Kärnten også markgrevskapet Verona..

    Da keiser Otto III døde i 1002, var Otto av Worms og Henrik IV av Bayern kandidater ved valget som tysk-romersk keiser; Otto trakk seg og mottok hertugdømmet Kärnten fra den nyvalgte keiseren Henrik (den gang Henrik II av Tyskland). Likevel ble han tvunget til å avstå sine renske områder til sin mangeårige rival bskop Burchard av Worms.

    Han grunnla Lambrecht-klosteret i Speyergau i 977 (eller 987 - kilder er usikre). Samtidig fikk han renovert pilegrimsstedet St. Philip of Zell i Zell nær Worms, som hadde blitt ødelagt under de ungarske invasjonene. Omkring år 1000 grunnla han Sinsheim Abbey.

    Hans gravsted er ukjent. Bruchsal, Kärnten St. Lambrecht eller Sinsheim er nevnt som mulige gravsteder.» 2

 

  1. Allgemeine deutsche Biographie. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 201. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 91.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26