Biografi - Biography

Væpner.
Født omkring 1380.

Levde 1436 på Gaustad, Romedal (HE).

"

«Slekts»-gårder i Romedal, Stange. Gaustad.

    Svein var bosatt på Gautestad (Gaustad i Romedal). Trolig var de to Gaustad-gårdene fortsatt samlet i Sveins tid, og må ha vært blant de største i distriktet.

    Vi vet ikke sikkert om det var Svein – eller hans hustru Soleig – som var barn til til
Sunnulv Ivarsen (nevnt mellom 1383 og 1412).

"

Slektstavle – Fra Per Reidar Bjørnerud Christiansen: «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 427.

    Per Reidar Bjørnerud Christiansen har i sin artikkel «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 427, en tabell som fører Svein på Gautestad som «Svein (Sunnulvsson?)» og som sønn til Sunnulv Ivarsen og Sunnulv som bror til Berdor Ivarsen på Hove (Hovin) uten nærmere begrunnelse.
    Tidligere har Henning Sollied på sin side plassert Soleig som datter til Sunnulv Ivarsen i hans andre ekteskap med en datter til «Ingerid på Hovin».Han hevder at:
  «Da det i tingsvidnet oplyses at hustru Soleig eiet Imset efter mannens død er det på bakgrunn av datidens rettsregler overveiende sannsynlig at gården har vært hennes og ikke mannens odelsgods». («Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 396).
    Vi vet derfor ikke sikkert om det var Svein eller Soleig som var barn til Sunnulv.

    «Sven på Gautestad» omtales bl. a. i et brev datert 23.06.1436 (DN II 724) og må etter hustruens tittel ha vært håndgangen mann (væpner):
  «Ollom monnom þeim sem þetta bref sea ædher høra sendher Andres Jonsson soren loghretto man q. g. ok sina kunniktt gerande ath ek war a Fiædharstadom j Wangxsokn j Rumadale a rettom stefnoby Jons wakv efttan a vii are ok xl rikes mins wirduligx herra Erikx med gudz nadh Noregis konungx kuadde mik ok krafde Amundher Bassa- son ath taka prof sitt vm Asbiørgho frenkono sina. jtem tok ek þær eith skilriktt wittne som svo heittr Biørn Guttormsson ok a bok sor med fullom eidhstaf at bodh kom til mik ok badh mik ganga wpp till Skærfuar ok saghde ath Asbiørgh lagh dødh wti gardenom tokom mitt þa Swen a Gotastadom ok iak ok barom hona dødha inn i stofuuna. jtem tok ek æn ii skilrik wittne som svo heitha Biørn Aslaksson ok Joron Jonsdotter ok a bok soro med fullom eidhstaf at þau komo til Skarfuar samstundis ok sagho ath bradnatt hafde swællitt som kuinnan hafde døth oppa. til sanninde sette ek mitt insighle fir þetta bref som giortt war dagh ok are som fyr sigher.»
Sammendrag:
Lagrettemand Andres Jonssön optager paa Amund Bassessöns Forlangende forskjellige Prov om hans Frændkone Asbjörg, som var funden död i Gaarden paa Skerve i Vangs Sogn i Romedal (Hedemarken).
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.     Hans segl finnes under et diplom fra 05.02.1461 (DN VIII 370).

    Angående eiendomsforholdet til Hovin på 1400-tallet vet man ikke mye.

    Det vi har å holde oss til er de vitneprov «beskjedelige mann Mogens Trulsen» innhentet på Gudaker tingsted 08.06.1518. Andres Jonsen og Audun Trondsen vitner da at Imset i Løten i sin tid hadde tilhørt Svein på Gautestad og deretter Sveins hustru, Hustru Soologh (Soleig).
    Svein og Soleig var sammen foreldre til
– Åse Sveinsdotter, som etterlot seg datteren Jorunn Nilsdotter, og
– Ragnild Sveinsdotter, som etterlot seg datteren Ingeborg Jonsdotter.
    Vitnene forteller videre at Ingeborg Jonsdatter nå er død, og at Marit og Birgitte Gautesdøtre er hennes arvinger. Det opplyses til slutt at Marit og Birgitte er nest odelsbårne til Imset, og at godset har fulgt deres slektninger i hundre år (DN VII 548):
  «Thet kennis jegh Aslac Hokonsson mæster Hansses lænsman i swderlwthen aa Heeydmarken ath iegh var paa Gwdaker retthen stefneby tisdagen fore Barnabe apostoli anno dominj mdxviijo laglige til- krafd aff beeskeedelig man Mons Trvelsson ath takæ proff och rætth vitnesbyrd om ein gard liggendis i Lawtene sokn som heyther Ymesætther. Togh ieg ther ij skellige vitne och vore thee laglige fore stæfnde som saa heythe Andress Joonsson och Awdin Trondzsson vitnede med theyris insigle thet the veesthe mellom gud och segh ath Swen a Gawtestad fwlde forde Ymesætter frælst och heeymalt for hwærio manne och siidhen hwstrv Soologh hans hwstrv och ther næsth effter bæggis theyris barn Aase Swensdotter och Ragnild Sweynsdotter, aatthe thee een dotter hwer theyre efther seg som heeythe Joorand Nilsdotter och Jngeborgh Joonsdotter och tømpdis nw arfwen effter Jngeborgh Joonsdotter. vithe wij i sanind for gwdi ath Maritte Gawtesdotter och Birgitta Gawtesdotter ære nesth oodelsborne ther til och gørss thet ytthermeyre beehoff tha veelie wij vitne efther vor faderss ordh ath theyris slæcktinge hafwe fwlth forde goodz i hwndredhe aar.
Til ytthermeyre sanind och vitnesbyrd henge wij vore jnsigle nedhen for thette breff som gioort var aar dagh och stadh som fore siger.»
Tillegg: Bagpaa, yngre: breff vm Ymesetter. - Proffsbreff om Jmsetter i Løuttensogen.
Tillegg: Sammesteds findes endnu to Breve af 1647 og 1648 angaaende denne Gaard.
Sammendrag:
Aslak Haakonssön, Mester Hans (Mules)Lensmand paa Hedemarken, afhörer efter Mons Thrulssöns Begjæring to Vidner angaaende Eierne og Odelsretten til Gaarden Imeseter (Imset) i Lauten.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i danske Geheimearkiv (Sehest. Breve Conv. 13 No. 56). 2det Segl vedhænger, 1ste mangler. (Jfr. Norv. I. No. 1021 og 1057; II. No. 724, 884, 1031 og 1068; V. No. 263 og 369; VI. No. 381 samt ovenfor No. 316 og 318). 1