Biografi - Biography

Født omkring 1699 i Ustu Gjerde.
Død 1767.

Gården Bendos ligger ved elva Benda som renner ut i Gaula. Gårdens navn kommer åpenbart av elvenavnet som er avledet fra «bånd». Det passer også godt på elva, som kan se ut som et bånd som bukter seg ned gjennom dalsiden. Gården ble ryddet omkring 1600. Da lå gården i kongens allmening, det vil si at den var krongods. Den første brukeren het Ingebrigt. Han drev fram til 1630-årene da en ved navn Gudmund tok over.

Gudmund Bendos var gift og drev gården til han døde omkring 1650. Han og kona hadde i alle fall 3 sønner, Sivert, Erik og Ole. Sivert ser ut til å ha vært eldst, men forsvinner trolig ut av bygda. Om han da hadde giftet seg med Sigri Klemmetsdatter Unsholtan er ikke sikkert, men han lovet i hvert fall å gifte seg med henne i forbindelse med at han ble bøtlagt i 1661 for å ha fått barn med henne utenom ekteskap. Etter at Gudmund døde, drev enka gården en tid inntil hun lot sønnen Erik overta. Yngstemann i søskenflokken bodde også hjemme.

Gjennom krongodssalg ble Schøllerfamilien eier av Bendos, men den samme familien fortsatte som brukere. Ole tok over etter broren Erik. Han var gift og hadde i alle fall 2 sønner, Erik og Peder. Eldstemann ble bruker etter faren. Han var gift og fikk en sønn, men døde ganske ung.

Enka giftet seg igjen med Anders Haftorsen omkring 1720, men hun satt tydeligvis med bykselen til hun døde på 1730-tallet.

Ved juletider i 1726 var det bråk på Ustu Gjerde. Kjeftbruk og krangel mellom tausa på en nabogård og brukerparet her på gården kom for retten og Anders opptrer da som følgessvenn til sorenskriveren.

Sønnen Ole fra første ekteskap (ca. 1711 - 1761) fikk skjøte på plassen Bendfætten av sin stefar i 1756.

Enken etter Erik og Anders hadde følgende barn:
Ca. 1720: Erik, gift med Ingeborg Jonsdatter Moan, overtok gården.
Ca. 1726: Anne, gift med Jon Gudbrandsen fra Ramlo i Haltdalen.

I 1723 fikk gården følgende beskrivelse:
«Ingen Skaug, Sætter kaldes Øyum Heschia nogenledes boemarch»,
«Er Lætvunden, ligger udj Baglje, uvis til Korn».
Gården betalte 8 skilling i engskatt. Til tross for dårlige forhold for korndyrking, ble det tydeligvis dyrket litt bygg. Høyavlingen var beregnet til 26 lass, og gården skulle kunne fø en hest, 4 kyr, 5 ungnaut og 2 sauer. Skylda var ved 1723-matrikkelen foreslått forhøyet med 3 marklag, med andre ord må gården ha blitt drevet opp bra på de 120-130 årene den hadde vært i drift.

Anders drev gården utover på 1700-tallet. Sønnen Erik ble etter hvert medbruker, og han og kona Anne ble boende på gården helt til 1767. Da ble det holdt skifte etter Anders som da var gått bort.

Gården og løsøret ble solgt på auksjon og man fikk inn et beløp på tilsammen 541 rdl. Men folket på gården var temmelig forgjeldet. Den største kreditoren var Johan Mølmann på Røros. Han hadde 420 rdl. til gode. Deretter var det provianthuset på Røros med 18-19 rdl. i fordring. Når gjelda, auksjonsomkostninger og skifteomkostninger var trukket fra, var det bare 8 rdl. igjen til arvingene. 1