Biografi - Biography

Født omkring 1669.
Død 1728 på Engan, Singsås, Haltdalen (ST).

Tinglyst bygselbrev på Engan var ikke gitt siden Ingebrikt Hanssen fikk det. Da Ambroses døde sist i 1600-årene, han levde enda i 1696, ga Berit, som etter at hun hadde giftet seg igjen var i Rødsløkka, opp bygselen av Engan til fordel for sønnen Hans.

Ambroses familie måtte derfor forlate Engan til fordel for Hans og hans familie. Hans sto sterkt med en stor flokk slektninger til hjelp. Han og halvbroren Ingebrikt Rødsløkken var gift med søstrene Villmann fra Børsa, og hang sammen i tykt og tynt.

Bygselbrevet til Hans er datert så tidlig som i 1696, og førstebygselen var 7 rdl. 3 ort 3 skill., tilpasset den nye reduserte skylda.

Ved manntallet i 1701 var Engan Soldatgaard. Hans hadde gården og var 31 år gammel. Sønnen Ingebrigt var 1 år gammel.

I 1711 betalte Hans skoskatten for seg, kona, «1 gammel huskone» fattig og skrøpelig, og en gammel «jamt, som er en Stacher». Stakkaren fra Jämtland var Pål Nilsson, født ca. 1661, som alt ti år tidligere losjerte i Engan. Det er mulig at Pål var bror til Ambroses som hadde hatt Engan. Er det tilfelle, så var også Ambroses fra Jämtland.

I 1712 betalte Hans tiende av en nettoavling på 5 tønner bygg og 12½ tønner havre og småtiende med 6 mark ost. Det er små tall sammenlignet med det som ble regnet som en vanlig kornavling her et halvt århundre tidligere. I 1723 er det regnet med at gården kunne vinterfø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 1 geit. Dette også vitner om at tilbakegangen var stor fra midten av 1600-tallet. Inntrykket stemmer overens med avfellingen fra 1690, Engan er ikke lenger det den var. Årlig utsed er i 1723 oppgitt til ½ tønne bygg og 2½ tønne havre, som også er meget lite. Årlig høyavling innagjerds var 20 lass og matrikkelkommisjonen foreslår at skylda blir satt ned med 8 marklag. Men hele matrikkelarbeidet ble lagt til side, og kom aldri i bruk.

Høsten 1718 fikk Engan besøk av svenske karolinersoldater. Først kom et norsk dragonkompani forbi og ba om mat og losji, som den senere skadetaksten er oppgitt til en verdi på 5 rdl. Svenskene tok 2 tønner havre, 1 hest, 2 kyr og 40 høylass m.m. og skaden er satt til 52 rdl.

I 1728 døde bygselmannen Hans i 60-års alderen. Yngste barnet var bare 12 år og farbroren Ingebrikt Eliassen Rødsløkken kom her som verge for henne og andre umyndige. Lensmannen Elev Øyen og takstkarene Hallvard Hermo og Ola Jonsen Fjeset kom og så over dødsboet. De hadde aldri sett en så stor kjøreokse som Engesoksinn, og verdsatte den til 10 rdl. Kun halvparten av dette var prisen for en ku, som ble taksert likt med brennevinkjelen. Men til tross for avfellingen i landskylda, som forresten hadde lite å si i forhold til andre skatter, så sto det skralt til økonomisk i Engan. Hans og Kari hadde dratt på seg 66 rdl. i gjeld til Maren Brix i byen, enka etter kjøpmann Hans Schultz. Hun hadde nettopp prøvet gjeldssaken for retten, der Hans ble dømt til å betale. Aktiva i Engan var 73 rdl, og samlet gjeld 105 rdl., slik at det var et falittbo. 3