Berethe Andersdatter [Benkestok?]
-(..1662)

       
   

Berethe Andersdatter [Benkestok?]. Død før 1662 på Horsdal, Gildeskål, Salten (NO).
Gift Christen Jenssøn [Bloch]. Fogd.
Født mellom 1580 og 1590.
Død omkring 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten (NO).
Anne Christensdatter Bloch. Født omkring 1620 på Horsdal, Gildeskål, Salten (NO).
Død før 1711 på Helgøy (TR).

Biografi - Biography

Levde 1605.
Levde 1618 på Jensvold, Bodin, Salten (NO).
Levde fra 1626 til 1637 på Horsdal, Gildeskål, Salten (NO).
Død før 1662 på Horsdal, Gildeskål, Salten (NO).

    Christens hustru het Beret(h)e eller Birgitta Andersdatter. Hennes herkomst er ukjent.

    Imidlertid tyder eiendomsforhold og annet på at hun var datter til Anders Jonssøn Benkestok. Dette antydes av K. Bloch i NST Bind IX, side 47. I så fall er det trolig at hun var oppkalt etter farmoren, Birgitta Nielsdatter. Hva aldersforholdene angår synes ikke det å være noe hinder for en slik antagelse. Anders Benkestok kan være født i 1560-årene og Berete Andersdatter omkring år 1600 eller noe før.
    Anders var sønn til Jon Benkestok. Om denne Anders Jonssøn Benkestok til Meløen vet man at han var myndig i 1593 - han var altså født før 1569. Ved skiftet etter hans far, Jon Benkestok, 08.08.1599 var han fullmektig for sine to yngre søsken, Thord og Christopher. Han levde fortsatt i 1630 da han utstedte «et Pandtebref paa 5 Voger Jordegods i Meløen».

Berethe og Christen hadde barna:
Ca. 1620: Anne, født i Salten, gift I: før 1645 med Elias Hansen Fiigenschow,
                           gift II. etter 1660 med Otte Ottesen [Lorch?], og
                           gift III. etter 1667 med Lauritz Hansen Løfberg,
                           hun levde 1689 i Helgøy i Troms og døde der før 1711.
1620-25: Sophia, gift 11.11.1649 i Gildeskål, Nordland, med Michel Olufsen Storm,
                           død etter 1689 i Gildeskål.
28.09.1625: Jens, født i Salten, gift omkring 1650 med Maren Hansdatter Blix,
                            død i Hadsel 31.05.1691.

    Etter at Christen døde, giftet hun seg 2. gang etter 1637 med den nye fogden i Salten, Christian Christopherssøn. De fortsatte å bo på Christen Jenssøns gård Horsdal i Gildeskål.

    Datteren Annes første mann, Elias Fiigenschoug er av ukjent herkomst. Han virket iallfall fra ca. 1640 og til sin død ca. 1660 som kunstmaler, «contrafeyer», i Bergen. I Norsk biografisk leksikon b. IV s. 124 sier professor Anders Bugge om Fiigenschoug: «Ved siden av Gottfried Hendtzschel er han den betydeligste av våre malere i det 17. århundre og av de to åpenbart den mest kultiverte». Som enke satt Anne igjen med 6 eller 7 barn.
    Hun ble gift 2. gang med styrmann Otto Ottesen [Lorch?]. Han bodde på Nordeidet i Karlsøy, og var opprinnelig fra Trondheim. De giftet seg etter 1660, og Otte døde omkring 1667. Anne satt da som enke på Nord-Eide. De hadde antagelig datteren Anne, gift med Hans Tostensen på Selnes og død omkring 1715.
    Anne ble gift 3. gang med Lauritz Hanssøn Løfberg (Løberg), født ca. 1632 og i tiden 1669-90 fogd i Tromsø. Etter sin avskjed var han i flere år fullmektig hos ettermannen og døde i 1713. Heller ikke Løfbergs herkomst er kjent.

    Datteren Sophia Christensdatter Blochs mann, Michel Olufssøn Storm, var født i Århus på Jylland 26.06.1618 og døde i Bodin 03.08.1689. Han var sønn til borgeren Oluf Michelssøn Storm og Benedicte Rasmusdatter. I 1630 kom Michel Storm i tjeneste hos underskriveren ved det kgl. kledeskammer i København og året etter hos mønsterskriveren på Bremerholm. I 1634 kom han til guvernør Erik Krabbe i Christianopel, en handelsplass Christian IV hadde anlagt i det dengang danske Blekinge. Her var han først «oppvarter», senere håndskriver og til sist proviantforvalter, fra 1642 også slottsskriver på Stjernholm slott som Krabbe hadde i forlening. I 1643 ble han av den danske adelsmann Christen Lange til Rønnesholm satt til fogde over hans gods, og da Lange var «kapittelsherre» ved Viborg domkapitel, ble Storm samtidig fogde for kapittelgodsene. Da svenskene i 1644 falt inn i Jylland, dro han til København, gjorde i 1645 tjeneste i Kanselliet under de forhandlinger som endte med freden på Brømsebro i august s. å. og overtok deretter på ny sin fogdebestilling. I 1646 ble han av lensherren over Nordland, Preben von Ahnen, tilsatt som fogd i Helgeland, 1647 i Vesterålen og 1651 i Salten, med bopel på fogdegården Jensvoll i Bodin. Med et avbrudd 1669-71 innehadde han Salten fogdeembete til 1683. Han hadde i tidens løp lagt seg til et ganske omfattende jordegods, det meste i Salten, men en del også i andre deler av Nordland. Antagelig fordi han ved sin fratreden ikke har kunnet levere riktig oppgjør for sine oppebørsler, ble iallfall den vesentlige del av hans jordegods i 1683 og 1684 utlagt til kronen, således bl. a. Morsdal og andre gårder i Salten, som hadde tilhørt hans svigerfar og som Storm vel må ha kjøpt av sin hustrus søsken. Den omstendighet at Storm så sent som i juni 1684 - altså etter å ha fratrådt fogdeembetet - ble beordret til å fungere som amtmann over Nordland i amtmann Geddes fravær, tyder imidlertid på at han ikke har begått direkte underslag.

    Sønnen Jens var student fra Bergen 1645. Etter avsluttet teologisk studium ble han i 1648 residerende kapellan til Hamarøy under Steigen prestegjeld. Ved ankomsten til Hamarøy fant han at «dend gamble forraadnede Stauff Kierche» ikke lenger kunne gjøre tjeneste, og kirkeregnskapene for 1652-55 (vedlegg til Nordlandenes lensregnskaper) forteller at han allerede i 1649 hadde «Hammerøe kierche gandsche aff nye ladit opbyge» og noe senere også et våpenhus i tilknytning til den nye kirken. I 1650 bekostet han og hans hustru «en schieldrit Alter Taffle». Hustruen skjenket også en alterduk av dreil, besatt med kniplinger.
    I 1667 ble han sogneprest til Hadsel - et av de største og beste kall i Nord-Norge - og kort etter tillike prost i Lofoten og Vesterålen. I 1690 fratrådte han sine embeter og ble etterfulgt av sønnen Jens som i lengre tid hadde vært hans kapellan.
    I tidens løp var han eier av endel jordegods, delvis arvet etter faren, fogd Christen Jenssøn. Halvparten - 3 våger - i dennes hovedjord, Horsdal i Gildeskål, eide han ennå i 1661, men hadde før 1671 overdratt parten til sin svoger, fogd Storm. Etter faren overtok han bygslen av kronens gård Hjelseng i Hamarøy, den sees i 1661 å ha tilhørt hr. Jens. Arv etter faren var videre gården Stunes i Ofoten, som han i 1656 - sammen med gården Østervik, likeledes i Ofoten - makeskiftet med kronen. Som vederlag fikk han gården Kallstad i Hamarøy. I 1675 er han oppført som eier av gårdene Sørkil, Ulsvåg, Kallstad og Indre Kallvåg, alle i Hamarøy; den første og de to siste overdro han før 1682 til svogeren Storm. I Vesterålen eide han visstnok bare en halvpart i gården Lekang på Hadseløya.
    I anledning av «familielandhjelpen» i 1675 anga han til beskatning - foruten seg selv, hustruen og sønnen Hans - «5 tienestedrenge, 2de Piiger, 3 quindfolch til fæ at agte». Et såvidt stort tjenerhold, så vel som opplysningene om hans jordegods, tyder på en ikke liten velstand.
    Han giftet seg ca. 1650 med Maren Hansdatter Blix, født i 1627, død i 1688. Hun levde ennå 26. juni s. å. da mannen fører henne opp i konsumsjonsoppgaven. Hun var datter til prost i Salten og sogneprest til Bodø, hr. Hans Lauritzsøn Blix og Ingeborg Svendsdatter. Hr. Hans var en av sin tids rikeste og mest fremtredende nordlandsprester og svigersønnens tilsynelatende velstand tør delvis skyldes arv etter ham.
    Portretter av hr. Jens og hans hustru finnes i Hadsel kirke, etter all sannsynlighet er de malt av svogeren, Elias Fiigenschoug.

    Adelsættene Benkestok og Teiste, som begge i begynnelsen av det 17. århundre var i ferd med å gå over i bondestanden, var flere ganger inngiftet med hverandre. Det kan derfor godt tenkes å ha bestått et slektskapsforhold mellom Oluf Teiste (eller hans hustru Anna) og Jon Benkestok, hvilket vil gi forklaringen på hvordan Benkestokkenes eiendommer Telnes og Seljeset kom i Teisteættens besittelse, idet de da kunne antas å være tilfalt Oluf Teistes enke Anna eller hans sønn Anders ved arveskiftet mellom søsknene Benkestok i begynnelsen av 1620-årene. Telnes kan deretter ha gått over i Christen Jenssøn Blochs og hans hustrus eie på grunn av hennes slektskap med Benkestok/Teiste.
    I en jordebok over adels- og bondeodelsgods i Helgeland, oppsatt i januar 1625 (nå i Statsholderarkivet i Riksarkivet), finner en under «Bonnde Oddels gods» i Meløy fjerding den nevnte «Thruend (Trond) Bennchestoch» som eier av Meløygård og 10 andre gårder og broren Johann Benchestoch som eier av 3 gårder.
    I samme jordebok nevnes Anders Teiste som eier av Telnes. Han må sannsynligvis allerede samme år ha overdradd gården til sin mor, enken etter Oluf Teiste. Fra 1625 finner man henne nemlig oppført i skattemanntallet som dens eier. Fra skatteåret 1628-29 oppføres fogden Christen Jenssøn som eier av gården. Han var fra omkring 1630 også eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent fra samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste i hvis eie den ennå var i 1650-årene.
    06.09.1570 ble det i Bergen foretatt skifte etter lensherren over Sunnmøre og fogden på Bergenhus, Trond Benkestok til Meløy og Jordanger.
    Blant de 17 gårdene som Meløygodset besto av i 1621, var også gården Østervik med skyld 1 våg i Ofoten fjerding. Det kan ikke ses av jordebøkene at Christen Jenssøn har eid denne gården. Det vil derfor være rimelig å anta at den - i tiden etter hans død - tilfalt hans hustru som en del av hennes arvepart av Benkestok-godset etter faren Anders Benkestok. I skattemanntallene for årene 1648-53 nevnes den imidlertid sammen med omkring 10 andre gårder - med en samlet skyld på omkring 25 våger - som angivelig tilhørende den nye fogden Christian Christopherssøn, gift med Christen Jenssøns enke og bosatt på Christen Jenssøns gård Horsdal.
    I 1656 eides imidlertid Østervik av Christen Jenssøns sønn, daværende residerende kapellan til Hamarøy hr. Jens Christenssøn Bloch som nevnte år makeskiftet denne og foran nevnte eiendom Stunes med en av kronens gårder (Norske Rigsregistranter, bind 12, side 60).
    Det kan også nevnes at fra omkring midten av det 17. århundre tilhørte 2 våger i den tidligere omtalte gård Fjær Christen Jenssøns svigersønn, fogden i Salten, Michel Olufsen Storm, i hvis eie den var inntil 1684, da den sammen med fogd Storms øvrige store jordegods - herunder Hordal og Telnes - ble utlagt til kronen, til dekning for det ansvar Storm var kommet i under sin embedsvirksomhet.
    Blant de eiendommer som oppgies å være i Christians eie finner en flere av Christen Jenssøns tidligere eiendommer, nemlig - foruten Horsdal og Telnes - Strandå i Folla og Stunes i Ofoten. Disse gårdene har neppe i virkeligheten tilhørt Christian Christopherssøn som må antas bare å ha besittet dem på vegne av sin hustru og sine 3 stebarn som han var verge for.

    Det var nok ikke lett for stebarna å få ham til å levere eiendommene fra seg igjen. 22.06.1661 skrev hans stedatter Anne til kongen for å be om assistanse til å komme i besittelse av
    «min mig ongefehr for 24 aar siden tilfalden fædrene Arff»
som hennes stefar og verge hadde vegret seg for å utlevere. Det fremgår av brevet at moren da var død noe tidligere.

    Dette må bety at Berethe døde senest i 1661.

    Det kan selvsagt ikke utelukkes at Benkestokkenes nevnte eiendommer kom i Christen Jenssøns og hans families eie gjennom kjøp og salg. Men man må ha rett til å anse det som sannsynlig at man her står overfor en slektssammenheng som forklarer eiendomssuksesjonene. Det er vel høyst tvilsomt om man noensinne får full klarhet over alle de spørsmål som her melder seg, men de kjensgjerninger som foreligger tyder på at Berethe Andesdatter var datter til Anders Benkestok.

Meløygården
    Fellestunet foran kirken kalles Meløygården, og man antar det var her adelsslekten Benkestok hadde sitt hovedsete i middelalderen. Dette er en av svært få adelsseter vi kjenner til i Nordland. Den siste i slekten som satt som eier av hele Melø Gaard, var Ermegaar Trondsdatter Benkestok som døde i 1695. Adelsfamiliens gods og gull ble imidlertid ødelagt under en brann i 1687. Trond Jonssøn Benkestoks signetring finnes fortsatt den dag i dag. 1

 

  1. K. Bloch: Slekten Bloch fra Nordland, NST VIII (1942), side 228. K. Bloch, Slekten Bloch fra Nordland. Noen supplerende opplysninger, NST IX (1943), side 44-49. K. Bloch: Nordlandsslektene Hveding og Bloch, NST XXI (1968). Wilhelmine Brandt: Slægten Benkestok (Christiania 1904; Oslo 1997), side 5. Meløy kommune: Kulturminner i Meløy. Hulda Sigfrida Figenschou: Slekten Figenschou, utgitt 1987, side 25.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2011-05-12