Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1638.
Død omkring 1702 på Sandnes, Tromsøysund (TR).

Levde 1672 på Sandnes, Tromsøysund (TR).
    Rynild hadde følgende barn (minst):
Ca. 1660: Johanna, til Findnes Søndre, gift med I Hans Andersen, II Ole Ediessen,
                               døde omkring 1756.
Ca. 1660: Joen, på Kaldsletten mellom 1702 og 1718.
Ca. 1680: Hemming.
Ca. 1680: Rasmus.
Ca. 1684: Johan, kalles Jacob i matrikkelforarbeidene fra 1723.
Ca. 1686: Henrich, til Tønsnes.

"

Sandnes ligger på vestsiden av Tromsøya, nord for Langnes og flyplassen. Rynilds datter Johanna kom til Søndre Finnes på fastlandet noe lenger nord.

    O. Rygh skriver om Sandnes i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 96 Sandnes
skrives Sandenes i 1567, Sandnes i 1610 og 1614, Sandnes med Puschewig i 1723.

    Manntallet fra 27.06.1666 viser for Sandnes:
«Heldøens Anex=Sogn, 4½ mile fra Hoved=Kirken, i Nord.
....

"

Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall i 1666, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 419.

Gaarde:
    55 Sandnæs ½ W.
Opsiddere:
    Willem Siurß: 42 A: ½ W.»

    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Sandnæs – ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Willom Siffrsenn.
    Landschyld: ½ W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 6 Mark.
Føder:
    Kiør: 2.
    Smaller: 6.
Haffe fornøden Brendefang och ellers ingen anden Herlighed».

    Willumb Siuferßsen satt på Sandnes fram til 1671.

    I 1672 har Rynild overtatt gården.

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1672, Upaginert, bilde 208.

    Sandnes hadde en skyld på en ½ våg fisk. Rynild betalte 1 ort i «JordeSchatt».

    Rynild drev fortsatt gården ved manntallet i 1702.
    «Mandtal ofuer aldt det Mandskab Som I Tromsoe fougderie er og findissz Anno 1702.
....
Endog findes Effter Skrefne Udj Helgøe Tingsted og Hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 177.

Opsidere: eller Leylend Stand og Vilkor:
    Henter sin Vnderholdning fra Bergen, Dog skyldbunden.
Gaardernis eller pladssernis Nafne:
    Sandnes.
Opsidernis eller Leylend: Nafne: - Deris Alder:
    Rynild Hemmingsen ß 64.
Sønnernis Nafne: ß Deris Alder:
    Hemming ß 22.
    Raßmuß: ß 22.
    Johan ß 18.
    Henrich Rynildß: ß 16.»

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1700-04 - 4 Jordebok Troms 1702 - Helgøe tingsted - Bilde 253.

    Siste gang vi finner Rynild i fogderegnskapet er i 1702.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1700-04 - 4 Jordebok Troms 1703 - Helgøe tingsted - Bilde 327.

    Ved fogderegnskapet året etter føres han som «Salig Rynilds Hemmingsen».

    Jeg har ikke funnet noe skifte etter ham.

    Ved «Skoskatten» i 1711 har sønnen Rasmus overtatt bygselen på Sandnes.

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 122.

        «Helgøe Tingsted
    Sandnes
Rasmus Rønningß. og Hustrue
            Hans 2de broder
            1 Tøeß i Løn 1 dr.».

    Sønnen Joen var bruker på Kaldsletten i 1702. I 1710 ble han nevnt som en av postbøndene.

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 43a.

    «Postbønderne udj dette tingsted, hans Ottesen og Christen Christens: oldervigen, Olle gunders: Laudvold, Baar tønsnes, Joen og hemming Kalleslet, og Peer Anders: Rafnefiord, som alle beRettet at have bekommet af fogden hver – 2 ort, i dette aar for posten at føre».

    Hans bruk ble i 1721 overtatt av Haagen Gautesen, gift med hans søsterdatter.

    Sønnen Rasmus ble utnevnt som lagrettesmann i 1720:
    «Anno=1720 d=18 Juny holdis Et sædvanligt leedingsberg og Sageting paa Norgrundfiord, for samtlige Helgøe tingstedtz Almue. hvor da Retten blev administrerit og bethiendt af Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, Sørenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens behienning, ...».

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 159a-159b.

    «Eftterskrefne Dannemend, hans graa langesund, Claus Christens: Tisnes, Niels Andersen grøtnes, gabriel Sørensen hamre, Jacob Jensen laudvold, Rasmus Rønnelsen Sandnes, Christen Christen Reinsvold, og Peer Ejlersen Maasvær, hvilche alle bleve tilneste og anbefalet, at Indfinde sig for velEdle Hr Laudmand Angel, at aflegge Ed, saa de til Neste aar kand bethinne Retten, ...»

    Sønnen Hemming ble innkalt til tinget i 1721, dels «for hans skarns agtige Mund imod Jens Villums: paa sit ærlige Nafn og Rycte», dels sammen med sin bror, Henrich, da de hadde motsatt seg å foreta en betaling:
    «Anno=1721 d=21 Aprilis, Eftter Kongl: foget Sr: Andreas Tønders anordning, blev paa Grundfiorden udj helgøe tingsted forretaget En Seqvesterations forRetning over det velbaarne Hr. Baron de Pettersens sig tilEjende Jordegoedtz i Tromsøe fogderie beliggende, for de til datto Resterende Kongl: skatter af samme godtz dependerede, og til datto forfaldne. til ditto bethienning og forRetning var Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt og Morten Sørensen heggel: Niels Nielsen Lemming, hans hansen heggel:, hans graa langesund, samtlige af Helgøe tingsted, saa og af Hillesøe tingsted Olle larsen Grebstad, og Olle torlefs: Noer Mielle, alle Edsvorne laudRettismend...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 169b.

    «Jens Villumsen klocher til Tromsøen haver til dette ting ved bondelensmanden Niels lemming ladet indstefne Hemming Rønnelsen tilholdende paa sannes, for hans skarns agtige Mund imod Jens Villums: paa sit ærlige Nafn og Rycte.
    Dend Indstefnte blev paaraabt Mens befandes iche ved tinget at vere tilstæde, ej heller nogen paa hans vejne, ....»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 170a.

    «Ærværdige Hr Niels Tulesius udj Tromsøe hafde til dette ting ved Bodelensmanden Niels lemming ladet Indstefne Hemming og hans broder Hendrich begge tilholdende paa Sannes. og det formedelst de har modsagt ej at vil betale de – 9 rd: 1 mk: 8 sk: som de inden tinge Er ver lagt for at svare, udj de aaringer Sal: Hr Olle Outers:? levede, hvilche penger hand til fogden har betalt.»

    Alvin Andreassen skriver i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden» bl.a.:
    «Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på Sør-Langnes.
    På gården Sandnes bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da innenfor festningsmurene.
    Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker for å ha stjålet to værer 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer.
    Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i 1723, men Hemming møtte ikke.»
    Overfallet dokumenteres i justisprotokollen fra sommertinget for Helgøy tingsted på «Noergrundfiord» avholdt 14. og 15. juni 1723:
    «Jens Villumsen langenes fremkom og forregav at hand til dette ting har veret Nødsaget ved 2de dannemend at lade Indstefne hemming Rønnelsen paa Sannes for hans øvede slagsmaal imod ham da hand med Rettens Meedel forkynderne ham dend dom hannem og bemelte Rønnelsen var imellem faldet og afsagdt.
    Bemte: Rønnelsen blev paaRaabt Mens befandis iche her ved tinget tilstæde, videre beRetter Citanten at hans Stefningsmend Er nylig her fra tinget afRest, begerer derfor at sagen motte opsettes til Neste ting. herom afsagt. Som Citanten formedelst Sine Stefnemens udeblivelse iche derover kand bevise dedtz lovlig forkyndelse, saa forreholdes hand denne sin sag til Neste ting lovlig at Indstefne. til hvilchet tid da Contraparten forreleges at møde og til sagen at svare; eller have skade for udeblivelse saa og samme tid at anhøre dom udj sagen.»

    I 1723 var to av brødrene brukere på Sandnes. Landskylden var på 1½ bismerpund.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

    «Jens Villumsen langenes fremkom og forregav at hand til dette ting har veret Nødsaget ved 2de dannemend at lade Indstefne hemming Rønnelsen paa Sannes for hans øvede slagsmaal imod ham da hand med Rettens Meedel forkynderne ham dend dom hannem og bemelte Rønnelsen var imellem faldet og afsagdt.
    Bemte: Rønnelsen blev paaRaabt Mens befandis iche her ved tinget tilstæde, videre beRetter Citanten at hans Stefningsmend Er nylig her fra tinget afRest, begerer derfor at sagen motte opsettes til Neste ting. herom afsagt. Som Citanten formedelst Sine Stefnemens udeblivelse iche derover kand bevise dedtz lovlig forkyndelse, saa forreholdes hand denne sin sag til Neste ting lovlig at Indstefne. til hvilchet tid da Contraparten forreleges at møde og til sagen at svare; eller have skade for udeblivelse saa og samme tid at anhøre dom udj sagen.»

    I 1723 var to av brødrene brukere på Sandnes. Landskylden var på 1½ bismerpund.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 26b-27a.

«Nummer:
    74.
Gaarde Nafne:
    Sandnes.
Opsidders Tall:
    2 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Nogen beleilighed til Fischerie.
Situation og Beleilighed:
    Tungvunden.
Sæd:
    Saaer intet.
Korn aufling:
    Aufler intet.
Hæste og Creature:
    2 Hæster – 8 Kiør – 8 Sourer – 4 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    0 - 1 - 12.
Forhøied:
    0 - 1 - 12».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 37b.

«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Jacob Rynildsen [kalles Johan i manntallet fra 1702].
    [2]: Heming Rynildsen
Taxt effter Gl: Matricul [W: – Pd: – Mark]:
         [1]: 0 - 1 - 6.
         [2]: 0 - 0 - 6.
    [Sum]: 0 - 1 -12.
Gl: Leilending Schat [Rd: – Skilling]:
         [1]: 0 -20.
         [2]: 0 - 4.
    [Sum]: 0 -24».

    I 1726 beskyldes sønnen Henning for å ha begått leiermål:
    «Anno=1726 d=16 Juny holdis paa grundfiord sædvandligt sommerting med samtlige i Helgøe tingsteds Almue, hvor da Retten blev præcideret udj fogdens absens hans fuldmegtige Monsr. Lars Albech, samt administreret af Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, Item til Rettens bethienning Eftterskrefne laudRet, ....»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1726, folio 270a.

    «... Endog var indstefnt hemming Rønnelsen Sandnes for lejermaal med Et qvindfolch af Hillesøe tingsted. disse siste møtte iche, og viste ej nogen vissig om Enten de Ecter hver andre Eller iche. herom afsagt».

    Sønnen Hendrich bodde på Tønsnes da han ble oppnevnt som lagrettsmann ved sommertinget i 1734:
    «Anno = 1734 d = 5 Junij holdis paa Noer Grundfiord et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingstæds Almue, Retten præsiderede Kongl: May'st: foget Edle Andreas Tønder, sampt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, tilligemed Eftterskrefne laugret, Nemlig: ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 79b.

    «Dernest blef Eftterschrefne Dannemand Nemlig Roel Østens: Snarbye, Christen Hans: Heggelund, Tommis Roels: ibid:, Olle Peers: Tønsaasen, Hendrich Rønnels: tønsnes, Niels Niels: thommisjord, Haagen gunters: Kalleslet gl: Hans Peers: Raufnefiord, tilnestt at besidde Retten udj tilkommende Aar, og derfor anbefales da at forføye sig for Herr Laugmand, at aflegge Eeden under brøde Eftter loven, om de det iche Eftterkommer.» 2