Joen Steffensen Kiil
1615?-1689

       
f
Stephen Joensen Kiil. Skredder.
 

Joen Steffensen Kiil. Født omkring 1615. Død 12.11.1689 i Trondheim (ST). Håsetter, Nordlandshandler, Jekteeier.
Gift Malene Hansdatter Skjøtt. Død omkring 1686 i Trondheim (ST).
Hans Joensen Kiil. Trondheimsborger, Jekteeier.
Født mellom 1659 og 1668 i Trondheim (ST).
Død 04.10.1728 på Bentsjord, Tromsøysund (TR).

Biografi - Biography

Håsetter, Nordlandshandler, Jekteeier.
Født omkring 1615.
Levde 1652.
Død 12.11.1689 i Trondheim (ST).

    Joen var antagelig sønn til skredderen Stephen Joensen Kiil i Trondheim.

    Han var gift 3 ganger:
  1) Før 1669 med Malene Hansdatter Schjødt, skiftet avholdt 24.01.1687.
  2) Omkring 1687 med Karen Hansdatter Hagerup.
  3) Omkring 1690 med Karen Andersdatter Althe fra Tisnes [Tynn].

    Bare med sin første hustru hadde han to barn, sønnen Hans Joensen Kiil og datteren Elen Jonsdatter Kiil.

    Han ble senere handelsborger i Trondheim med rett til å drive handel i Nord-Norge (nordfar).
    Handelstrafikken mellom Trondheim og Nord Norge var et privilegium som var tildelt enkelte borgere i Trondheim. Mange av disse hadde eiendom i Trondheim.
    Trafikken nordover gikk med skip og startet som regel rundt pinse. På ruta nordover gikk de innom faste plasser, kalt borgerleier.

    Skattelistene mellom 1675 7og 1679 viser at Joen bodde i fjerde kvarter i Vår Frues sogn. I 1675 var han oppført som «Haaßetter»

    "
Skattelister fra 1675-79 for Trondheim (Slektshistoriske kilder, fotografert av Erlend E. Mæhlum).

    Håsete (gno. Håseti, m.), i middelalderen brukt om ethvert besetningsmedlem av et skip motsatt styringsmannen. I Nord-Norge har begrepet håsete vært brukt langt opp i nyere tid, også kalt føringsmann eller seglingskar. Håsete var der særlig brukt om jektemannskap (matroser) som allmuen i bygda skulle stille på bygdefarjekta. Håsete hadde befrakternes føring i sin varetekt, og ordnet opp med utrederne i Bergen mht. kjøp og salg. Betegnelsen håsete er også brukt om båtkar (rorkar) under høvedsmannen.
    (Kilde: Norsk historisk leksikon).

    Joen må ha vært en respektert mann. Han ble valgt som kemner i Trondheim mellom 1681 og 1683.
    Utdrag fra «Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700» av Svein Tore Dahl:
    «Kemner.
    Alt forordningen i 1619 fastsatte at kemnere skulle ansettes av magistraten. Det skulle være to kemnere som skulle tas fra borgerne i byen. Disse skulle skiftes ut hvert år den andre januar. Kemnerenes oppgaver var å innkreve byens skatter og ekstraskattene til staten. De skulle også ha ansvar for byens utbetalinger. De skulle føre regnskap for inntekter og utgifter. De to kemnerne, som skulle være vanlige borgere, skulle altså skiftes ut hvert år, men i tiden 1674-85 kan vi se at byen også hadde en fast ansatt kemner i tillegg til de vanlige to.
    Ordinære kemnere.
    1681-83.
Svend Busch, Bastian Stabell og Jon Steffensen Kiil».

    Det følgende er utskrifter fra heftet «Trondhjems borgerskap 1680-1730 – Utvalgde kilder»:
       «Rigtig Mandtall och Skatteleg offuer Vor Frues Kiercke Sogns Borgere,
          Indwahnere, och Een dehl Wdliggere – 4 juni 1683.
    Vor Frue Kiercke Sogn [Side 13]
Joen Steffenßen Kiel 5 Rdr 0 ort
Steffen Steffenßen 5 Rdr 0 ort».
        «Extract Ofuer Trundhiems Byes Familier og Handquerner, forfattid Anno 1687
    Tiende Rode [Side 27]
603. Joen Stefenßen Kiel, 2 børen, 1 tiennestepige oc 1 arbedsdreng. 5 personer».

    Fra boken «Kiil – Lund, et bidrag til Nilsen Lund-familiens historie» av Harald Barbala.:
    Mye tyder på at Jon opprinnelig var skredder som sin far.
    Informasjonen som følger er skrevet av Alf Kiil (1906-95), statsarkivar i Trondheim 1954-74:
    Hans far var løytnant i Trondhjemske Regiments 8de kompani i 1649 – med en årlig lønn på 150 daler. I 1650-årene var han løytnant i Trondheims borgerkompani.
    «Joen.var tambur i samme kompani som sin far – og i 1658 var han sersjant og kvitterte for lønn – 30 daler årlig – med sin egenhendige underskrift.
        Joen Steffensen Kiill».

    N. A. Ytreberg skriver i boken «Nordlandske handelssteder» (1941), side 275:
    «Gården [Bentsjord] hørte til Tromsø kirkegods og var skyldsatt til 1 våg. Stedet ble først opptatt som handelsleie av trondhjemsborgere, og den første av dem var antakelig Joen Stephansen Kiil. Han nedstammer fra Adrian Falchener, borgermester i Trondheim 1519 til 1589. Joen Steph. Kiil og hans hustru Karen Andersdotter Althe fra Tisnes skjenket en vakker altertavle til Tromsø kirke i 1689, samme år som han døde i Trondheim. Han hadde tidligere vært to ganger gift: 1. med Karen Hansdtr. Hagerup og 2. med Malene Hansdtr. Schjødt. Med den siste hadde han to barn.»

    Det senere er vel hentet fra en artikkel om «Bentsjord, den gamle herregård i Troms» i «Håløygminne», skrevet av Jens Solvang i 1934:
    «Ætta stammet fra Trondheim. Som stamfar nevnes Adrian Rochertsen Falchener. Han var rådmann og borgermester i Trondheim fra 1519 til 1589, altså i 70 år, og var 120 år gl. da han døde. Den nest kjente av ætta er Jon Steffensen Kiil, nordlandshandler med borgerleie i Troms, hvor nevnes ikke, men en kan sikkert gå ut fra at det var på Bentsjord.
    Avsnittene inneholder etter min mening flere feil, gjengitt i senere litteratur og i andre kilder.

    Fra boken «Kiil – Lund, et bidrag til Nilsen Lund-familiens historie» av Harald Barbala.:
    «Nils A. Ytreberg skriver i boken om Nordlandske handelssteder at en Joen Stephansen Kiil skal være etterkommer av borgermester til Trondheim, Adrian Rockertsen Falconer. Med all respekt for Ytreberg; men disse opplysningene, som er basert på en misforståelse, er feil. Misforståelsen har gjort at også andre skriftlige kilder har slått fast dette som et faktum. Det er derfor riktig å få klart hva som er riktig, eller mest mulig riktig, så en del av de gale informasjonene kan avkreftes»

    "
Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: A Leilendingsskatt 1687, bilde 354 og Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1690-93 - A Matrikkel Troms 1690, bilde 17, begge upaginert..

    Det kan ikke stemme at Joen var den første som tok opp Bentsjord som borgerleie i siste halvdel av 1600-tallet. Han er i alle fall ikke registrert på denne gården i stiftamtstueregnskapene under 1680-tallet. Derimot etablerte seg hans sønn Hans på Bentsjord mellom 1696 og 1702.
    Såvel i 1687 som i 1690 er Bentsjord delt mellom Erich Edießen og Peder Henningßen.

    Det fremgår riktignok av skiftet etter Joen at han hadde et [borger]leie i Nordlandene, men vi får ikke vite hvor dette var beliggende.

    Hans første hustru må være Malene Hansdatter Skjøtt, og Karen Hansdatter Hagerup hans andre. Karen må ha gått bort kort tid etter at de ble gift.
    Utdrag fra skiftet etter Joen:

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 334b.

    «Angaaende den Sal. Mands og Hans tuende forige Quinders Gang Klæder da blef Saaledis derom forligt at Sønnen beholder Sin Sal. Faders Klæder; datteren sin Moders og Stifmoderen sin Egne med Sal. Maren Hansdatters Klæder u=paaAnched paa alle Sider».

    Hun er også kjent fra altertavlen nevnt ovenfor hvor hun omtales som hans «forrige» hustru:
          «... til minde om min [Joens] forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup,
            hvis legeme hviler til en fuld Opstandelses Herlige Morgen...».

    Skiftet viser at han hadde drevet med stor handel i Nordlandene:


    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 332b.

    «Effter den Sal. Mands Kladbøger og Register som her i Byen er effter sit og Arfuingerne og [vurderings]mendens Uddragit til
        734 W. Fish som hand i Norland hafuer udstandede.
Noch effter den Sal. Mands Hofuedbog udj Nordland effter Enchen og hendis Stifsøns angifuelse
        omtrent 300 W. F:
        er tilsammens 1034 W.
der iblant adtchilligt u... og der for Taxeris ofuer Hofuid.
Effter [vurderings]Mendenis og Arfuingernis Gotbefindende a 16 ort W. 172-0-0.»

    Videre viser skiftet at Joen hadde eget hus i Trondheim.


    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 336a.

    «Gaarden af effterfølgende Bestaaende neml. 2 smaae og 1 stoer Stue, 2 Jernkachelofner; 1Kiøchen 4 Loffter ofr 2 Kielder Under, Vedschiul; 1 Brygge med 2 Boer udj, med grunden
            Vorderet tilsammen for - - - 300 Rdr 0-0.».

    Fra «Trondheim før Cicignon - Gater og gårder før reguleringen 1681», side 343:


    "
Byens fjerde kvarter utgjorde den nordre del av Vår Frues sogn. Grensen mot syd, mot tredje kvarter, var Nedre almenning eller omtrent nåværende Olav Tryggvassons gate, og mot nord strakte det seg til fjæren mot fjorden.

            «348. Joen Steffens.
    Ledingen 1660-62 synes å vise at gården dengang eides av Peder Lauredtzen på Morten Jensens plass. Den neste eier Joen Steffensen Kiil var nordlandshandler med leie i Nordlandene, og ble ca, 1665 gift med Malene Hansdatter Skiøt. 22.06.1699 skjøter Karen [Andersdatter Tisnes]s senere ektemann Baltzer Nielsen til skipper Hybert Erichsen en vånegård som avg: Joen Seffensen Kiil fordum eide og bebodde. Nest nordenfor Oluf Christophersens gård (nr. 347) til stranden beliggende. Fronten til den nordre side til Strandstretet [d. e. Fjordgata på sydsiden av Nidelva] fra hjørnet av den lille [Ottes-]veit i vester og til Sl: Jens Munches gård fra bemeldte strete [Fjordgata] av nord og til sl: Paul Kochs gårds grunn (nr. 346 a), fordum Ripgården kallet i sør 10 al. Gården lå mot fjæren, rett nord for nr. 347 og utgjør nå som denne en del av Fjordgata nr. 5.»

    Skattelistene mellom 1675 og 1679 viser at Joen bodde i fjerde kvarter i Vår Frues sogn. I 1675 var han oppført som «Haaßetter».

    "
Joens hus lå noe vest for «Blokkhuset» (se pil) hvor Trondhjems Sjøfartsmuseum ligger idag.

    «Blokkhuset» – Brattørvakta eller «Slaveriet».
    Den opprinnelige bygningen som stod på tomta hvor Sjøfartsmuseet i dag ligger, het Blokkhuset og ble totalskadd i den store bybrannen i 1681. Omkring 1725 ble det oppført en vaktbygning her, og i forbindelse med denne fantes det også et slaveri. Den nåværende bygningen ble oppført i 1784 som Trondheims militære hovedvakt med slaveri, og fikk navnet Brattørvakta, eller «slaveriet».

    "
Bryggene på bysiden og jekter til kjølhaling på Bakklandssiden. Detalj av Maschius' stikk fra 1674.

    Hans første hustru, Malene, døde i 1687, og 24.01.1687 ble det i Trondheim utferdiget arvekontrakt for Joen Steffensens barn, Hans og Ellen, fra dette ekteskapet.

    "
Altertavle gitt av Joen Steffensen Kiil til Tromsø kirke i 1689. Er idag altertavlen i Elverøy kirke i Tromsø.

    Joen døde i Trondheim i 1689.

    Tidligere samme år hadde han gitt en altertavle til Tromsø kirke som hadde følgende innskrift:
  «Aff den actbare oc fornemme Mand Jon Steffensen Kiil. -
  Gud til Ære oc Kirken til Beprydelse er denne tafle foræret til minde om
  min forrige salig Qvinde Karen Hansdaatter Hagerup,
  hvis legeme hviler til en fuld Opstandelses Herlige Morgen,
  oc den Gudelskende og dyderige Matrone Karen Andersdaatter Tisnes.
  Kirken foræret 18. may Anno 1689».

    Utdrag av skifteprotokoll nr. 2 for Trondheim er gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1958:
    «Skifte åpnet 12.11.1689, avdødes navn: Jon Steffensen Kiil.
Enke: Karen Andersdatter. Tynn (gift ivår).
Avdøde var først gift med Mallena Hansdatter Schiøt og hadde med henne nedennevnte to barn.
Derefter var han gift med Maren Hansdatter Hagerup, men både dette og siste ekteskap var barnløse.
Det var trette mellem barna og stedmoren som møtte ved sin svoger Tron Pedersen.
Barn: Hans Jonsen Kiil 20 år og Ellen gift med Anders Hansen.
Brutto formue 1579 Rd. – Gjeld 884 Rd – Netto formue 695 Rd.,
    derav leie og bruk i Nordland som enken fikk,
    gård 300 Rd. og
    sølv merket bl.a. Jørgen Reersen, Ole Knudsen, Augustinus Hansen, Thomas Hansen, Jens Skanche.
Enken hadde efter sine foreldre arvet Holvigen i Namdal, Fosland, Aune og Sandvik.»

    Skiftet etter Joen ble åpnet i Trondheim 12.11.1689, men behandlingen fortsatte i flere rettsmøter utover i 1790. Dette som følge av stor uenighet mellom Joens sønn og svigersønn på den ene side og enken med sin verge på den annen.
     Protokollen er vanskelig å tyde, her følger et utdrag:

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 332b.

            Wii effterscrefne Jens Bing Raadmand udj Trundhiemm,
...
Giør witterl. at Anno Christi 1689 Den 12 Novmb. ware vj ... Ed.lle.ife magistratten Resolution paa Kan:sal: Joen Stefensens Begierning, velbeagde Borgere Chresenn Matisen och Christhophersen Christian Jarenr og Jens Mørchsen vurderingsmennd, Comme..um Xotar Reinholt Pettersen
...     Surlandhe(?), som Enckens Laugverge, og ??? ??? [Tron Pedersen}, paa Sal Joen Stefensens Søn Hr. Hans Joensøns weigne, Derris Beiwewwe....m ,,, Sl: ... udj Sal: Joen Stefensem Kilds huuse, der at Registrere och wurdere den Sal: Mands effterladte midler og formufwe og holde et Rigtigt skiffte, effter bem: Sal: Mand mellum Hans Effterladte Kierreste ofuen bem: Karinn Andersdatter Tynn, Paa Dend enne, og Den Sal: Mands Børn, med Hans første Quinde Sal: Mallena Hansdatter ... Anglet? [Schiøt] nembl: Hans Joensøn Gl: 20 Aar og Ellen Joensdaatter, Anderhs Hansens, Paa hendis wegne, hendis Mand nu nereverrende paa Dend anden Side -
    Hvor Da Boens Midler af Enchen blef Fremviste Registreret og vurderet som Følger

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 336a.

    Huad Ellers som mere hende kunde vere tilfalden ved Troen Perß: bed.. forklare naar Gud vil Hand hid igien til Byen ankommer, og hellers huad Bryllupssomkostning kunde vare angaaende som hand har hende kunde hafue at fordre.
    Anders Hanß: med Hans Joensøn suarede at de ej kunde .ide mere end nu opsagt... uden deris Sal: stifmoders Kleder som de begierde at motte vorleris ellers var de vel tilfreds at med Skiftet blef bevarede til Trøen Persøns hidkomst naar de eller forderligt Udleg fpr deres Møderne Arf af Boet kunde bekomme. Reinholt Peterß:: formente at som engang ere giort en forlig angaaende den Sal: Quindes Kleder det der ved burde fprblifue effter forige Protocolation;
    Huor paa skifted bewaer til om 14 dage, om imidlertid Troen Persen skulle hiemkomme, og huis i fald sligt iche skier, da at parene møder til den 10 December til Skifftis nermere Slutning.

    Etter flere rettsmøter kunne skiftet avsluttes 17.01.1690.


    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 340a.

    «Den 17 January møte .. videre i Sterfboet huor da Troen Perß. paa Enchens wegner indgaf en Copie af svarendes indgifne Arfuingernis Protestation, under skrifuerens haand, med Enchen og hendis Laugwergis derpaa fuldte Suar som Lest blef og Liuder
        Høyable og Welbaarne Hr: Justidt Raad og Stiftamtmand,
                                   Høy Gunstige ...».

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 343b.

    «Blifuer da endel:(?) Boens midler effter Registeringens Jndhold
                                                                                 . . . 1579 Rdr 15 ß: –
Bortschyldig Gielddre Jmod befindis Af denn Skinn . . 884 Rdr 3 ort 22 ß: –
Naar det eene fra det andet drages,
             blifr till deel: Enchen og Børnene Jmellum . . 694 Rdr 17 ß: –
Deraf tillkommer Enken till Halfue Deel . . . . . . . .. . 347 Rdr 8¾ ß: –
Paa Sønnnen Hans Joensønn . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Rdr 1 ort 12 ß: –
Og paa Anders Hansens Kierestes Part. . . . . . . . . . . 115 Rdr 2 ort 6 ß: –».

    Det fremgår av slutningen at enken fikk [borger]leiet og gjeld i Nodlandene uten at det beskrifes hvor dette leie var beliggende. Videre at hun overtok den halve jekt.
    Joen og hans svoger Anders Hansen Røst overtok eiendommen i Trondheim.

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 345a.

    «Enchen
Bekommer for sin halfue Part . . . . . . . . . . . . . . .341 Rdr 2 ort 19 Sk
Bekommer detofnigi i leyed og Gielden i Noreland . 132-3-19
den Halfue Jegt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130-2-0
Goeds enexere Registeringen . . . . . . . . . . . . . . . . 72-2-0
legger fra sig . . . . . . . . . .2 Rdr 6 ort
    Hans Johnsenn
bekommer udj sin Sal: Faders Hofuetgaard – 200 Rdr.
....
                                                                          _______
                                                                          227-33-6
    Anders Hansen
bekommer i sin Kierestes Fadernes Arf udk Huus – 100 - 0
....
                                                                                      _______
                                                                                     113-3-19»

    "
Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 345a.

    «Blef elle... ... tidendis Enchen med Laugverge og arfuinger aftalt, at huis noget hereffter schall opdagis midler i Nordlandene eller andre Steder schall boet k... komme till goede og med till Angifuelse kunde vere.ihnkomst ,,, blifue Enchen og Arfingerne tillige deelling hvor af hver niude sin part effter billighed -
    Saaledis Catterit Regisrerit vurderit, og udlagt Testerer med Vore Foriglingers(?)
            Actum Anno Die et Loro ut Supra.
                          [sign] [sign] [sign]
    At saaledis er forfaldene ved dette schiffte Forretning med huis aftalle, og foreeninnger her udj findis Jndført alt i voris paaføe(?) det vedstaar og bekreffter vi som vurderingmend ovenevnde -».

    Anders Ole Hauglid skriver i «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» om en Stephen Jonsen som sammen med Hans Hansen i 1650 svarte skatt for hver sin halvdel av Hamnvåg i Malangens 2 pund fiskelandskyld. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde. Hauglid skriver så:
    «Hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Joen Steffensen Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord». 1

 

  1. Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 412. Landkommisjonens Jordebog fra 1667, Troms fogderie, Hillesøe Tingsted, folio 31a. Skifteprotokoll Trondheim by nr. 2, 1684-90, folio 332b-340a. Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller, NST XVI, side 312. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 515. Henry Berg: «Trondheim før Cicignon - Gater og gårder før reguleringen 1681». Harald Barbala: «Kiil – Lund, et bidrag til Nilsen Lund-familiens historie» (1995, side 12-13. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 138. Jens Solvang: Bentsjord, den gamle herregård i Troms - Håløygminne, binnd 4, 1934. Svein-Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700 (Trondheim 1999) Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 74-75, 138.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2018-07-24