Biografi - Biography

Opvartningsjomfru/husmor.
Født 30.06.1888 på Kragnæs, Tromsøysund (TR).
Døpt 01.10.1888 i Tromsøysund (TR). 4
Flyttet før 1910 til Bergen (HO).
Flyttet 1916 fra Bergen (HO) til Stavanger (RO).
Flyttet 15.10.1916 fra Stavanger (RO) til Kristiania (OS).
Død 23.10.1936 i Oslo (OS). 5

    Nora ble født på gården Kragnæs i Tromsøsund Prestegjeld.

    Kragnæs (Krakneset) ligger på østsiden av Kvaløya nord for Tromsøya. Noras far kom fra Grønaas i Balsfjord herred. Balsfjorden strekker seg mot sydøst på sydsiden av Tromsøya. Han flyttet med sine foreldre til Rakfjord på Kvaløya ved Kvalsundet nord for Kragnæs i 1868.

    Ved Noras dåp var følgende faddere:
Ungkar Peder Hansen Snarby, pige Ane Pauline Nilsdatter Rakfjord, Andreas Nilssen Rakfjord, Josefine Nilssen Rakfjord, Johan Sørensen Skulgarn og Ingeborg Merandersdatter Skulgarn.

    Hun bodde på Kragnæs da hun ble konfirmert 28.06.1903. Det oppgis at hun ble «Vakcinered mot Kopper» 17.06.1903.

    Da hennes datter ble født i 1910 var Nora - i henhold til kirkebøkene for Fødselsklinikken og Korskirken - «Ugift s/s pige» (s/s = steamskip) og bosatt i Tordenskjoldsgt. 13, Bergen.

    Alvin Andreassen skriver, basert på samtaler med slekten i Tromsø, bl.a.:
  «Nora reiste "som ung sørover for å ta seg arbeid". "Hun var pia på hurtigruta".
    Hun ble gift med en skipsfører i utenriksfart. De kom aldri nordover».

    Ved folketellingen i Bergen 01.02.1912 var Nora bosatt på kvisten i Sandbrogaten 8. Hun oppgav å være kommet til Bergen i 1909, og av yrke var hun «Opvartningsjomfru». Hun hadde ikke datteren hos seg i 1912.

    Ifølge «Griegs Adressebok for Bergen» for 1915-16 var Nora da «Dampskibspike» og bodde i Fritznersmuget 13, 1. etasje. «Fritznersmuget gaar i vestlig retning fra Nordnesgt. mot nr. 24 og 26 til Nordnesveien», ifølge adresseboken. Hun var altså fortsatt ugift, antagelig også når storbrannen brøt ut 15.01.1916.

    Hildur har fortalt sine barn at hun bodde i Bergen under storbrannen, og om sønnen Tore husker rett, ble området de bodde i brannherjet.
    Brannen brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

    Nora er ikke registrert som utflyttet fra Bergen med sitt pikenavn. Hun må imidlertid ha flyttet til Stavanger umiddelbart etter storbrannen, noe som vel bekrefter at familien flyttet som en direkte følge av denne. Hildur var da kun drøyt 5 år gammel.

    «Folketælling i Kristiania den 1. februar 1917» viser nemlig at Nora har giftet seg med Adolf Johannes Christiansen, tydeligvis før de kom til Christiana. Allerede 01.02.1916 bodde familien ifølge denne folketellingen i Bredbakken 23 i Stavanger. Bredbakken går østover fra Kongensgate ved Breiavannet.
    Det er ikke kjent når de giftet seg, lysning er ikke funnet i kirkebøkene fra Bergen eller Stavanger i den aktuelle periode. Mens Nora bodde i Bergen ble hun oppført som «Dampskibspike» i adresseboken for 1915-16, så hun arbeidet antagelig på samme båt som Adolf, som da var styrmann. Muligens har kapteinen på båten viet Nora og Adolf. Hildur ble nok adoptert av Adolf samtidig.
    Samme folketelling viser at de flyttet til Havegaten 46 i Kristiania 17.10.1916. De forlot Stavanger to dager tidligere, antagelig med båt. Det oppgis i folketellingen dette året at Adolf er Styrmand. I Havegaten bodde de i «3de etage tilhøire (opgang Venstre)». Leiligheten besto av 2 beboelsesrum og kjøkken, husleien var 40 kroner pr. måned. Leiligheten hadde elektrisk lys, levert fra «Kr.a elektricitetsverk».

    13.04.1917 flyttet familien til Thorshauggt. 1, for så allerede 12.07.1917 å flytte til Wilses gate 10, «1 etage tilhøire». Her ble familien boende. Leiligheten besto av 3 beboelsesrom og ett kjøkken. Husleien var 41 kroner pr. måned i 1918, 49 kroner i 1925 og 67 kroner i 1935. Ved folketellingen i 1935 oppgis at Adolf er «Kaptein Stavangerske D/S selskap». Adresseboken for Oslo i 1935 angir at Adolf er «Skibsfører».

    18.10.1918 opprettet Nora og Adolf et gjensidig testamente:
  «Gjensidig testamente.
Undertegnede egtefæller styrmand Adolf Johannes Christiansen og Nora Fredrikke Christiansen, født Nielsen, erklærer som vor sidste vilje, at hvis en av os avgaar ved døden uden at efterlate livsarving, skal den længstlevende beholde det hele bo uskiftet og til fuld eiendom i enhver henseende.
                        Christiania, 18 oktber. 1918.
                  A. Christiansen - Nora Christiansen
Undertegnede for anledningen spesielt tilholdte vidner attesterer, at foranstaaende testament efter langsom og tydelig oplæsning blev vedtat av styrmand Adolf Johannes Christiansen og Nora Fredrikke Christiansen som indeholdende deres sidste vilje, hvorefter testamentet blev egenhændig underskrevet av hver av dem ved fuld sans og samling.
                                         D. u. s.
        Jonas Martinius Eliasen - Jakob Andreasen».

    Noras foreldre hadde i 1903 kjøpt Verftsgaten 1 i Tromsø og flyttet dit. Hennes mor døde i 1919 og hennes far i 1923. Søsknene solgte så eiendommen til sine svogre, Hans Wilhelmsen og Lars Lingås. Skjøtet og andre dokumenter ble tinglyst ved et ekstrating som ble avholdt 17.12.1923. Nora ga sin søster Karella, fullmakt til å undertegne nødvendige papirer i forbindelse med salget.

  «4. Tgl. Fuldmagt.
Undertegnede gir hermed Karella Ingebrigtsen fuldmakt til at tegne mit navn på skjøte og andre papirer vedrørende eiendommen efter min avdøde far Nils Andreas Nilsen Værftsgaten 1 Tromsø.
    Kristiania den 6/11-1923. Ærbødigst Nora Christiansen.»

    Hjemme hos mor og far - Hildur og Alf - hadde vi i alle år et stort bilde på veggen som mormor [Nora Nilsdatter] hadde brodert. Motivet var det norske riksvåpen sammen med det norske flagg. Under den annen verdenskrig var det forbudt å eie slike symboler, så for å unngå å måtte levere broderiet inn til de tysk-kontrollerte myndighetene, ble broderiet pakket inn og lagt underst i vår kjellerbods koksbinge.

    Nora døde 23.10.1936 av «Cirrhosis hepatis Marasm», som betyr at hun døde av en skrumpleversykdom.
- «Cirrhosis»: Sykelig prosess i et organ som fører til at bindveven øker på den aktuelle organvevs
                       bekostning, noe som medfører skrumpning.
- «Hepatos», «Hepatosis»: Vanlig uttrykk for leversykdom eller leverskade.
- «Marasm»: Kraftig generell kraftløshet, avmagring som følge av sykdom, undernæring eller høy alder.

    Hun bodde i Vilsesgate 10, som ligger på venstre side av gaten ovenfor trappen ved Møllergata skole, da hun døde.

    Dagen etter at Nora døde ble innførsel foretatt i Oslo Skifteretts dødsfallsprotokoll:
«1936 oktober 24. Nr. 1245.
Fru Nora Fredrikke Christiansen, 48 år gl. død den 23. oktober på Lovisenberg sykehus.
Bopel Wilsesgt. 10 I.
Efterlater mann skibsfører Adolf Christiansen, Wilsesgt. 10 I og 1 myndig Datter.
29/10-36 skr. fra adv. Schou + gjens. test. av 18/10 1918. Test. innført i I-8-524.
Anm. v/. mannen og dtr. Fru Hildur Nygaard, Tøiengt. 28.
2/11-36 innkalt(?) mannen 30/11 ????
1/12-36 skr. fra adv. Schou + uskifteDok. Jnr 538/1936.
3/12-36 meddelt attest g??
s. d. [samme dag] ett expl. av § 5 s. ??? ??? samt skr. s. skattefogden, gjenp. Jnr 538/1936.
5/12-36 skr. ny leil. fra adv. Schou, 2/2-37 skr. fra mannen.
3/2 [1937] tilskr. overform. gjenp. se Jnr 538/1936.
9/9-37 opl. dtr. at hun er avdødes barn født før ekteskapet. ?fr. ny skifteforr. -
          Dtr med???, ??? § 4 på uskifteDok. - intet videre å foreta.
10/9-37 meddelt mannen giftetill.
Jnr 122/1937 s. d. innberettet til skattefogden gjenp. Jnr 122/1937.»

    I dødsfallsprotokollen vises det til et «UskifteDok.» med Jnr 538/1936. Dette er en
  «Melding til skifteretten fra ektefelle med ønske å sitte i uskiftet bo»,
datert 05.11.1936. Følgeskrivet fra «Høiesteretsadvokat Aage Schou» datert Oslo 30.11.1936 lyder:
  «Oslo skifteret, 1ste avdeling
    Ad dødsfald 1245/36 I.
    Hoslagt tillater jeg mig at fremsende erklæring fra og staties for gjenlevende mand, skibskaptein Adolf Christiansen. Det bemerkes, at hr. Christiansen har ydet en slægtning et laan stort kr. 5000 for at hjælpe denne. Hr Christiansen finder ikke at kunne ansætte denne fordring til nogen værdi.
    Der er tilskrevet "Fram" om gjenkjøpsværdien av de opførte policer.
    Hr. og fru Christiansen hadde tidligere skjænket indbo til datteren.
                    Ærbødigst
                    Aage Schou»
Brevet er registrert i skifteretten 01.12.1936.
    I søknaden om å få sitte i uskiftet bo, datert 05.11.1936 anføres:
«Undertegnede Adolf Johannes Christiansen
født den 27/2 - 1890, som er ektefelle til den under 23/10 1936
avdøde Nora Fredrikke Christiansen
bopel Wilsesgt. 10 I
ønsker å hensitte i uskiftet bo i henhold til lov av 4. juli 1927 nr. 4, og tør herved anmode om skifterettens erklæring for at betingelsene herfor er tilstede. Med avdøde levet jeg i felleseie».
    Hildur Nygaard føres under «Livsarvingene (adoptivbarn 1)». I en fotnote i formularet anføres:
  «Hvis det er adobtivbarn må angis nærmere oplysninger om av hvem og når adopsjonen er foretatt»,
men slik informasjon mangler!
    Adolf oppgir «Nygaard Tøiengt 28 III» og i parantes «DS "Jæderen" D.S.B. Stavanger» som adresse. Han har altså fraflyttet leiligheten i Wilses gate.
    I en påskrift datert 09.09.1937 erklærer Hildur:
  «Undertegnede erklærer at min stedfar Adolf Christiansen har sittet i uskiftet bo med mit samtykke. - Da han nu skal inngå nytt ekteskap er skifte foretatt.» 6