Biografi - Biography

Levde 1595.
Levde 1610 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).
Død omkring 1628 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).

    «Halffuor Østennbøll» nevnes første gang i 1610. Han var da med og forseglet allmuens fullmaktsbrev i forbindelse med hyldningen av prins Christian i Oslo, noe som viser at han ble regnet som selvstendig bruker selv om hans navn ikke hadde kommet med i skattelistene. Hallvords segl hadde initialene «H A».

    Hans far het Aksel, og ble trolig født omkring 1550. Det burde derfor være mulig å finne ham i skattelistene fra 1593 og utover. Ved gjennomgåelse av lister og jordebøker mellom 1593 og 1647 i Enebakk og de nærmeste bygdene har Sven Høyendahl ikke funnet noen oppsitter med dette navnet. Det kan imidlertid skjule seg bak former som Aslak og Askild. Det er mulig at Hallvord opprinnelig var fra Høland, da han i 1615 sto oppført med en part i Søndre Nadem.

    Østen kom til Østenbøl fra Vestre Tobøl senest i 1610. Dersom han var kommet til Østenbøl ved giftermål med enken på gården, kan Kari ha vært hans stedatter.
    Det året skattet Østen Østenbøl for
        12 lispund i Vestre Tobøl,
          1 skippund i Øvre Jevik,
        16 lispund i Østenbøl, og
          1 skippund 4 lispund i en av Evenbygårdene i Baastad, trolig Søndre Evenby.
    Hallvord sto i 1614 oppført med hele Østens jordegods, samt 10 lispund i Østre Tobøl og 5 lispund i ødegården Sulerud i Enebakk. Østen selv er oppført som husmann på Østenbøl dette året. Begrepet husmann hadde den gang ikke samme betydning som senere, og står her helst for medbruker. Østen skar 6 tylfter tømmer på Barbøl sag, mens Hallvord var langt mer aktiv; 8 tylfter på Barbøl sag og 7 tylfter på Øvre Vestby sag. Hallvord måtte samme år bøte en halv daler, da han og seks andre ikke hadde etterkommet stattholderens ordre om å utføre engearbeid for Akershus festning. Samtidig ble Østen nok en gang innstevnet for lagtinget, og to dommer om et kvernhus, som han sammen med fem andre lagrettemenn hadde avsagt ved sankthanstider i 1608, ble nå kjent ugyldige. Borgeren Herman Hansen hadde til samme ting innstevnet en del bønder på Nedre Romerike for gjeld, de fleste fra Enebakk. Blant disse var Østen Østenbøl, som skyldte noe over 8½ riksdaler, 1 tønne tjære og en del bord bestemt for det danske markedet.
    I odelsjordeboken for 1615 står Østen Østenbøl igjen oppført med samtlige jordparter som var ført på Hallvord året før. Hallvord ble nå kalt husmann som ikke skattet til kongen, men han satt med 7½ lispund i «Nadim» [Søndre Nadem] i Høland. Muligens hadde fogden forvekslet de to året før.
    At to personer vekselvis står oppført med samme jordegods tyder på nært slektskap. Det ser ut til at det var en generasjon mellom Østen og Hallvord. Hallvord Akselsen kunne med sitt patronymikon ikke være Østens sønn, men det er sannsynlig at han var svigersønn på gården. Da Kari Jevik i 1629 står med parter i Øvre Jevik og Østre Tobøl, er det vanskelig å tro annet enn at hun må ha vært Hallvords enke. At hun flyttet til Øvre Jevik, var vel en følge av at svigersønnen Hans Hansen hadde overtatt bygselparten i Østenbøl.
    Hallvord er igjen oppført som oppsitter i 1616. Østen hadde samme år flyttet til Østre Tobøl, men drev tydeligvis ikke gården selv da han bare sto oppført med bygselen i «Thobøell som Presten bruger, oc vnnder Prestebolett er liggende». På denne tiden hadde hans jordegods økt til nærmere 4½ skippund.
    At Østen i 1616 flyttet til Østre Tobøl uten selv å drive gården, tyder på at han hadde opplatt Østenbøl for Hallvord. Han hadde åpenbart begynt å trekke på årene, slik at det ville være naturlig å oppgi gårdsbruket og bli føderådsmann.
    Sammen med 4 andre ble Østen Tobøl i 1620 dømt til en bot på hele 32 riksdaler, idet de hadde garantert for at Aslak Randem, som hadde drept Dagfinn Mysen, skulle være tilstede «effter sinn Kongsdags Inndholdtt till Loug och domb». Aslak hadde likevel klart å rømme.

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Ennebach Sognn,
  Dette Odelsmends Guods er som effterfølger
  ....
Halduor Østenbøel
  Foßeiid 7 lispd Thunge,».

    Hallvord Østenbøl eide altså bare en part på 7 lispund i «Foseiidt», trolig Foss i Ytterbygda i Enebakk. Sannsynligvis var denne identisk med en part på 6 7/8 lispund som Sven Erichsen på Skulberg i Spydeberg hadde skattet for i 1620.

    Med unntak av parten i Sulerud satt Østen Tobøl fortsatt med sitt jordegods i 1624. Adels- og odelsjordebøkene det året viser:
«Østenn Tobbell Wdj
  Vester Tobbell - 12 lispd Thunge,
  Øster Tobbell - 15 lispd,
  Euindby - 1 pd 4 lispd,
  Øffre Jeuig - 1 pd,
  Østenbøll - 16 lispd,
4 pd 7 lispd Thunge».

    I 1625 hadde det skjedd store endringer i eiendomsforholdene. Østen satt nå bare igjen med partene i Østre Tobøl og Søndre Evenby, mens Hallvord hadde overtatt hans parter i Østenbøl og Øvre Jevik, tilsammen 1 skippund 16 lispund. Av landskattelisten dette året ser det ut til at en Oluf brukte Østre Tobøl, mens Østen bare er nevnt i egenskap av jordeier.

    I 1627 flyttet Østen tilbake til Østenbøl.
    Østen Østenbøl «Som alldelis ingenn ioerd eller gord brugte» er nevnt siste gang i 1629, og han skattet da for 1 skippund 4 lispund i Eikeberg. Det ser ut til at Østen i 1628 har foretatt et makeskifte og byttet bort Søndre Evenby mot den likeverdige gården Eikeberg i Spydeberg.
    Østen Østenbøl var en gammel mann i 1629, og døde trolig kort etter. Han var trolig født omkring 1550.

    Hallvord døde trolig i 1628.

    Hans svigersønn, Hans Hansen Østenbøl sto da midlertidig oppført med hans jordeparter på i Østenbøl (16 lispund), Øvre Jevik og Foss, antagelig som formynder for hans barn. I 1628 ble flere skattelister tatt opp på forskjellige tider av året, og i to av disse står både Østen og Hans Hansen med 16 lispund i Østenbøl.
    Mattis Toresen på Vesterby i Trømborg anneks i Eidsberg hadde fra 1622 overtatt bygselparten i Østenbøl på 1 skippund 7½ lispund. Han skattet siste gang for denne i 1626, da parten var redusert til 1 skippund 5 lispund. I 1628 bodde han hos sin svigerfar på Skulberg i Spydeberg, og eide ikke lenger noe i Østenbøl. Han hadde nå fått 1 skippund 2½ lispund i Aakeberg i Råde, der Hans Hansen 4 år tidligere hadde sittet med 1 skippund 5 lispund. I 1629 skattet Hans Hansen for hele 1 skippund 7½ lispund i Østenbøl, sannsynligvis etter et makeskifte med Mattis Toresen som må ha funnet sted i 1628 eller umiddelbart før. Hans Hansen har tydeligvis ikke forhastet seg med å oppgi sitt nyervervede gods til fogden, så kronen har åpenbart tapt skatteinntekter av Østenbøl dette året.

    Skattematrikkelen fra 1647 viser:
  «Østenbøll, Hans paabor.
  Schylder 2 schipd. till bunden selff med bøxell off(ue)r ald gr.
  4 lispd. till Chrestopher Hoff i Spiudberg sogen.
  3½ lispd. till Hans By ibd.
  2½ lispd. till Hans Løchen i Trøgstadsogen.
Han betaler 7½ dr. i skatt.

    I oktober 1674 utstedte Aase Hallvordsdatter Østenbøl et brev hvor hun overdro 7½ lispund odelsgods i Østre Tobøl til sin sønn Holm, som hun hadde med sin avdøde ektemann, Hans Hansen Østenbøl. Denne parten hadde hun arvet etter sin far, Hallvord Akselsen Østenbøl.
    Av brevet fremgår at det i mars 1647 ble holdt skifte etter Hallvord på Ruud. Boet etter Hallvord Østenbøl ble således ikke gjort opp før lenge etter hans død. Mye av jordegodset må ha vært fordelt lenge før skiftebehandlingen, vel som medgift.
    Hennes brev er inntatt i et skiftebrev av 09.03.1695 etter Mari Abrahamsdatter, gift med Aksel Olsen Tobøl. Dette brevet er det eneste sted hvor Hallvord Østenbøl nevnes med patronymikonet Akselsen. Aases avdøde mann, Hans Hansen, kalles feilaktig for Holmsen i avskriften, åpenbart et penneglipp ettersom de hadde sønnen Holm, og dette navnet var vanlig i hans slekt. 2