Biografi - Biography

Levde 1590.
Levde fra 1604 til 1654 på Kinnestad, Setskog, Høland (AK).

    «Gårds- og slektshistorien for Høland og Setskog» anfører om de eldste eierne av Kinnestad:
    «Kinnestad ble tidlig selveiergods, omkring 1615. Kanskje var det Niels, som var bruker på Kinnestad i 1601, som kjøpte størsteparten av gården. Han omtales i 1599 som lagrettemann. I 1615 var skylden på 9 lispund, og en «gammel enkekvinne» ved navn Karine, eide 8½ lispund i Kinnestad. Hun levde fremdeles i 1618, og var antagelig enke etter Niels Kinnestad. I 1624 var skylden på 10 lispund, og Laurits Kinnestad eide da ½ skippund (altså 10 lispund). Det gjorde han fremdeles i 1637. Fra 1638 eide han hele gården på 15 lispund. I 1689 begjærte Ole Graverholt tingvitne om plassen han bodde på, og det fortelles da at det var Ole Graverholts farfar, Laurits Kinnestad, som først kjøpte Kinnestad, og den har siden fulgt hans ætt. Laurits var trolig sønn av Niels og Karine, og nevnes som bruker på Kinnestad fra 1604 og fremdeles i 1654. Han er nevnt i skattelister også i 1660, men kan likefullt være død på det tidspunktet.»
    I et hefte med «Rettelser og tilføyelser til bind I», side 16-17, anføres imidlertid følgende:
    «I 1689 ble det vitnet at det året Hannibalsfeiden endtes (1645) lot Ole Graverholts far, Siver Larsen, felle en bråte på Graverholt, hvor han siden bygde og bodde i 30 år. Det oppgis at gården aldri har gitt egen skatt, men har skattet under Kinnestad som ble kjøpt av Oles farfar Lars Larsen (Laurits Lauritsen).»

    Her anføres altså at Laurits hadde patronymikonet Lauritsen. At dette er korrekt viser en utskrift av tingboken fra 1689-90 for Nedre Romerike hvor flere vitnet om hans ætt. Denne er gjengitt i biografien til Ole Sifuersen, sønnesønnen til Laurits Lauritsen. Laurits Lauritsen kan derfor ikke være sønn til Niels og Karine!

    Brukeren på Kinnestad heter Laurits fra 1604. Brukeren føres ofte som leilending på gården fra 1613 til 1629, og senere som eier.
    I jordeboken fra 1616 fremgår det at Laurits «Bøgger Selff» og i Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Nedre Romerikes fogderi og «Høelands Prestegieldtt» føres han blandt «Odels Schattebønder». Han føres imidlertid som leilending på Kinnestad ved landsskatten for 1618.
    Om vi betrakter den lange «brukstid» Laurits hadde på Kinnestad, samtidig som hans barn først ble født omkring 1620 og senere, finner jeg det trolig at vi her har å gjøre med far og sønn som begge het Laurits! Den eldre døde trolig etter 1616, mens hans sønn brukte gården fra 1618. Han føres her som leilending, muligens fordi han ennu ikke hadde skiftet med sine søsken!
    Niels og Karine var muligens foreldrene til den eldre Laurits. Den yngre Laurits fikk sønnen Niels, født ca. 1624, som i så fall skulle kunne være oppkalt etter sin farfar.

    Den yngre Laurits hadde fortsatt gården i 1654.

    Det var hans arvinger som i 1660-årene hadde en fjerdedel av gården hver.

    I 1661 og 1723 regnes Kinnestad «med underliggende Graverholt».

    I 1666 omtales Graverholt som rydningsplass under Kinnestad med en skyld på 2½ lispund. Allerede fra 1655 hadde en husmann skattet av plassen, som må ha vært ryddet i Kinnestads utmark på midten av 1600-tallet. Ifølge tingvitner i 1689 var det Sifuer Lauritsen, en av sønnene på Kinnestad, som slo seg ned der.

    I 1696 ble grensen mellom Gåsviken og Kinnestad gått opp på nytt, da assistentråd Niels Stub, eieren av Gåsviken, hevdet at en del furutømmer var blitt hugget ulovlig i skogen på Gåsvikens side. Grensen mellom gårdene skulle gå fra den nordlige bekken i «Ørekiernet» og til odden som var øst for «Fleschewandet» (Fleskevann). Derfra langs bekken til «Asckeviig Kiernet» (Askeviktjern), og følge bekken til «Braate Faasswandet» (Brattfossvannet). Grensen skulle derfra følge vinterveien over «Fieldbukiernet», det vil si at grensen gikk tvers over tjernet. Om vinteren gikk det vei over isen. Alt tømmer som var blitt hugget syd for merket skulle Gåsviken beholde. Videre skulle Kinnestad bekoste oppsetting av to grenserøyser. Den ene skulle settes opp ved «Flesckewands odden» på den vestre siden av «Fleschevandet». Den andre skulle settes opp ved vinterveien.

    Den yngre Laurits hadde følgende barn (minst):
Ole, gift med Karen, føres som «ForArmed» på Kinnestad i 1660, muligens død året før.
Ca. 1618: Sifuer, levde på Graverholt under Kinnestad i 1664.
Ca. 1624: Niels, gift med Gyri Haagensdatter, levde på Kinnestad i 1670.
En datter gift med Anders Rasmussen Kinnestad.
En datter gift med I Lars, II Anders Oluffsen Kinnestad.

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt Kinnestad:
«Jordbog Paa Ald Huiss Rettighedt och Inndkombst Bønnderne udj Nedre Rommeriges Fougderie till Konng: Maytt: och Cronen Aarligenn udgiffuer och Derwhinnden(?) Jnndførtt Huiss Lanndschyldt, Forinng, Wissøer och Leding, Dette Aar forhøigett Och Paalagdtt er. Begnett fra Philippi Jacobi Dagh 1616, och till Aarssdagen Anno 1617 - Høelandz Prestegieldt.
Lauridz Kinndestadt.
    1 ortt forinng.
    4 alb: wisøer.
    2 alb: ledinng.
    10 Eeg.
Bøgger Selff».

    Landsskatten for 1618 viser for Høland:
«Leillenndiger Som Paa Helle och Hallffue Gaarde Boenndis Ehr:
Lauridtz Kindstad - 10 dr».

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 viser for Nedre Romerikes fogderi:
«Høelands Prestegieldtt
    Odels Schattebønders Guods i samme Sogn er Angiffuen som Effterfølger,
    ....
Lauritz Kiønnestadt,
    for[schref]ne: Gaard - ½ pd Thunge».

    Laurits eide fremdeles 10 lispund i 1637. Fra 1638 eide han hele gården på 15 lispund.

    Det var ikke lett å være gårdbruker i grensebygdene mot Sverige i ufredsårene på 1600-tallet og i begynnelsen av 1700-tallet. I en skatteliste for «Koppskatten» fra 1645 - under «Hannibalfeiden» fra 1644 til 1645 - får vi vite at bøndene på Kinnestad, Bunes, Åmot, Hverven, Gåsviken og Bolstad hadde blitt plyndret av svenskene, og dette var ikke siste gang svenske soldater herjet i bygda:
«Høllandts Prestegielld Fulde Och Halffue Gaarder, aff Huer - 8 shilling.
Niels Aamot, Lauris Kinstad, Tore Garsuig, Gunder Buenes,
    Er af Svendschen Deres Formuge berøffedt».

    I skattematrikkelen av 1647 finner vi «Kiustad» blandt «Halffue gaarder»:
«Lauridtz paabor.
Schylder 15 lispd. till bunden selff med dis fulde bøxell».
Han betaler 3 dr. i skatt.

    Laurits er nevnt i en skatteliste også i 1660, men kan likefullt være død på det tidspunktet:
«Mandtals Register Paa dend Naadigste Paabuden Tolff Rixdallers Contribution In Anno 1660»
viser for «Høelands Prestegield»:
«Halffue Gaarder.
    ForArmed - Kinnestad Olle - 3 frg. - 4 Rixdr.
HuusMender.
    Siffuer Graffuerholt - ½ Dr.»

    Fra 1655 til 1659 nevnes Ole [Lauritsen] Kinnestad som bruker av Kinnestad, i 1657 som eier. Ved svenskenes innfall i 1659 ble han drept, og fikk formuen bortrøvet.

    I 1661 var skylden fortsatt på 15 lispund, og bonden selv og hans medarvinger var eiere.
Landkommisjonens «Jordebog» viser for «Kiennestad»:
«Niels, Anders, oc Anders Sckylder 15 Lispund Meel.
    Bonden hans med Arffuinger er eyendis.
Schouff til Saugtømmer oc Gårdens fornødenhed. Haffuer en liden Beckequern til Gaarden.
Saaer
    Haffre - 4 tn. [tønner].
    Bl: Korn - 1 tn.
Tiender
    Haffre - 5 qtr. [kvart]
    Bl: Korn - 4 Sett: [settinger]
    Roug - 1 Sett:
Føder
    Hester - 2
    Ungfee - 4
    Kiør - 6
    Søffer - 6 [sauer]».
Det ble betalt følgende skatter og avgifter:
    «Foring - 1 mark
    Vißøere - 4 alb:
    Leeding - 2 alb:
    Egh - 10
    Engarb[eid]: - ½ dlr.
    Thømmerk[jøring]: - ½ dr. 7½ sh.»

    I det første prestemanntallet fra 1663-66 og i fogdenes manntall føres Siffuer Graffuerholt, 46 Aar, som husmand under Kinnestad. I det andre prestemanntallet føres «Num: 53 Kinnistad» som halvgård med en skyld på 15 lispund. «Num 82: Grauerholt» føres separat som ødegård uten egen skyld. Syver oppgis her kun å være 40 år gammel, noe som nok er feillesning av 6-tallet i de tidligere manntallene:
«Gaarder:
    Num: 82 Grauerholt.
Opsiddere:
    Syffuert Larßøn - 40 Aar [Antagelig feilskrift for 46 år].
Deris Sønner:
    Olluff Syffuertßøn - 11 Aar.
    Tholluff Syffuertz: - 6 Aar».
På Num: 53 Kinnistad med skyld «3 fierdinger Tunge» finner vi «Opsidderne»:
    Niels Larßøn - 40 Aar, med sønnen Steffen - 5 Aar,
    Anders Rasmußøn - 41 Aar, med sønnen Rasmus - 6 Aar,
    Anders Olufsøn - 29 Aar, med sønnen Olluff - 3 Aar og
    Enken Karen,
  «hver bruger ¼part».
I fogdenes manntall føres også som deres sønner:
    Hagen Nielsen - soldat - 18 Aar og
    Børger Larsen - 13 Aar.
Som tienstedrenge:
    Anders Olsen - 13 Aar og Suend Olsen - 16 Aar.

    Antagelig er det Oles enke, Karen, som nevnes som bruker på den ene fjerdeparten i 1664 og 1666. I 1664 nevnes også to tjenestedrenger på gården, som begge kan være sønner til Ole, Anders og Suend Olsen. I 1681 omtales en Svend Kinnestad som «løsgjenger». Han hadde vært reservesoldat i 5 år. Kanskje var dette Oles sønn? Antagelig var sønnen Anders neste bruker av denne parten, Kinnestad Søndre.

    Den andre brukeren var Oles bror Niels, som i 1670 ble stevnet for gjeld av Jøran Hønsi, og som på tinget fortalte om drapet på to av sine brødrene.
    Niels Kinnestad nevnes i 1663 som farbror av kona til en Tord Bentsen på Kinnestad, som ble dømt som tyv. På tinget i Høland i november 1663 fortalte nemlig Hans Nilsen Stagrim i Blaker at en tyv ved navn Tord Bentsen, i pinsen for vel 1½ år siden, hadde brutt seg inn på Stagrim og stjålet 4 sølvskjeer og en del klær fra en kiste, samt «35 daler i rede penger» som han hadde gravd opp under sengen. Han hadde fått vite av Anders Kinnestad hvem tyven var, og at han hadde tilhold på Kinnestad. Sammen med Gudmund Skredder hadde Hans gått til Kinnestad, men da Tord så dem komme, stakk han til skogs. Tords hjem ble gjennomsøkt, og en del av tyvegodset ble funnet. En del av klærne og de 4 sølvskjeene kom nå til rette. Kona ble utspurt, men hun visste intet. Niels Kinnestad, som var hennes farbror, møtte på hennes vegne i retten. Retten konfiskerte Tords bo, og viste ingen nåde. Det ble slått fast at Tord skulle «miste sitt liv hvor og naar han antreffes».
    Niels Kinnestad var gift med Gyri Haagensdatter, og hadde sønnene Steffen, født omkring 1659, død i 1694, til Kinnestad Mellom, og Haagen, født omkring 1646. 1 1670 ble Haagen Nielsen Kinnestad stevnet for leiermål med Sissel Gundersdatter på Kinnerslund. Hun hadde ca. 1667 født et barn, og vitner fortalte at hun, mens hun lå i fødselsveer i sin hardeste pine, hadde sagt at Haagen var barnefaren. Haagen nektet, men Sissel hadde vært en «uberyktet mø», og hadde i sitt skriftemål også oppgitt Haagen som barnefar, så det er vel tvilsomt om han slapp unna.

    De to andre brukerne på Kinnestad,
  Anders Rasmussen, født omkring 1623, som i 1661 hadde sønnen Rasmus, født omkring 1658, og
  Anders Olsen, født omkring 1635, som i 1661 hadde sønnen Ole, født omkring 1661,
var kanskje gift med Laurits Kinnestads døtre. Anders Olsens kone var antagelig enke etter en Lars, og hadde sønnen Børger Larsen født omkring 1651. Han er oppført i 1664 som sønn av Anders Olsen. Anders Olsen er nevnt som bruker på Kinnestad fra 1661, og brukte på midten av 1600-tallet en fjerdedel av gården.

    I 1670 reiste Jøran Guttormsdatter, enke etter Ole Gudmundsen Hønsi, rettssak på tinget mot en rekke bønder på Setskog. I 1659 hadde Ole Hønsi levert noen partier tobakk til minst ti setskoginger for at de skulle selge det videre for ham, noe som ikke skjedde, da svenske styrker angrep, plyndret og brente gårdene. Enken Jøran krevde erstatning for den tapte tobakken. Niels Lauritsen Kinnestad var blant dem hun krevde erstatning fra. Han krevdes for tobakk for 6¾ Rdl., men forklarte for retten hvordan svenskene hadde tatt all hans formue, og antagelig også tobakken. I tillegg hadde de slått to av hans brødre i hjel. Av en skatteliste for året 1659, forstår vi at den ene broren som Niels mistet i dette svenske angrepet, var Ole Kinnestad. Han ble «ihielslagen och aff dj Suensche Vdplyndret», i likhet med Gunder Gåsviken, Nils Bolstad, Steffen Hverven og Klaus på Skjeggenes. «Diße (...) Mender, ehre aff Swensche Fiender bleffuen Formyrt, och all dieris Formuffue bort Røffuet». Gårdene ble derfor fritatt for skatt. Retten frikjente bøndene for Jørans gjeldskrav, da de bare hadde vært mellommenn og ikke kunne lastes for svenskenes herjinger.

    Også i 1678, 1679 og på begynnelsen av 1700-tallet, led folkene på Kinnestad under angrep fra svenskene. I 1678 søkte Anders Kinnestad om skattefritak fordi han «af Fienden er Offuerfalden och ruinerit». I 1679 ble gården også brent, og senere samme år måtte gården forlates og bli liggende øde da fienden angrep Høland. 01.10.1716 ble det holdt et ekstraordinært ting i Høland, hvor bøndene oppga hvor mye skade de var blitt påført av «fienden Som Marcherte i giennem sognet». I de siste årene av Den store Nordiske krig (1709-1720), ble hele området av Smålenene og Romerike øst for Glomma nemlig brannskattet og plyndret av fiendtlige styrker. Even, Niels, Ole og Torger Kinnestad oppga skade for 12 Rdl. I 1718 søkte oppsitterne på Åmot, Fagermoen, Bunes, Hverven, Kinnestad, Kaldaker, Gåsviken, Bolstad, Kolstad, Skjeggenes, Flåtukken, Stakabu og Digernes, samt Moseby, Snarholt, Halsnes og Holmbro i Høland, igjen om skattefritak. De hadde både forleden vinter såvel som denne vinteren, etter «den høye øvrighets ordre», måttet flytte fra hus og hjem, og eide nå ingenting å betale skatt med.

    I 1687 inngikk Anders Olsen på Kinnestad Nordre en kontrakt om tømmerlevering til Anders Tommesen Blix i Fredrikshald. Tømmeret skulle leveres ved Bønsdammen i Høland til en pris på 5 Rdl. pr. tylft. Borgerne visste å inngå avtale med gårdeierne for å sikre tømmerleveransene.

    I skiftet etter Steffen Nilsen på Mellom-Kinnestad i 1694, kan vi lese at boet eide 1 sort, syv år gammel hest, 8 storfe (4 kuer, 2 fjorårskalver, 1 kvige og 1 okse), 5 sauer og 1 lam «som ble avhendet etter den salige manns død», 3 geiter og 2 bukker. I skiftet etter hans svigersønn, Steffen Jakobsen i 1734, eide boet 1 brun, 16 år gammel hest («jelk», gjeldet), 6 storfe (3 kuer, 1 kvige og 2 okser), 1 sau med lam og 1 vær, 2 geiter og 1 killing, samt 2 bukker. Kuene het «Eva», «Guld Crone» og «Karigaas». Kvigen het ganske enkelt «Marte», og de to oksene het «Stephen» og «Adam».
    I skiftet etter Maren Larsdatter på Nordre Kinnestad i 1712 opplyses det at boet eide 1 brun hest, 8 storfe (5 kuer, 1 kvige, 1 kalv og en liten okse), 6 sauer, 3 geiter, 1 killing og 2 bukker. I skiftet får vi også vite navnene på noen av dyrene. Av kuene het én «Plome» og var rød, én het «Gulros» og én «Hvidlin». Kvigen var sortflekket og het «Kronne».
    I skiftet etter Karen Torbjørnsdatter på Søndre Kinnestad i 1734, står det at boet hadde 1 blakk 10 år gammel hest, 8 storfe (4 kuer, 3 kviger og 1 okse), 2 geiter og 1 bukk. Kuene het «Jøegaas», «Molich», «Torsiø», og «Løche», kvigene het «Valborg», «Annichen» og «Lindrøes», og oksen «Lindgaar». 1