Margrethe Olufsdatter Trauten
1530?-

>
    mf
Guttorm Trauten. Død før 1517 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).
 
f
Oluf Trauten.
m
Joron Guttormsdatter Trauten. Født omkring 1500 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).

Margrethe Olufsdatter Trauten. Født omkring 1530 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).
Gift før 1554 Frantz Frantzsøn Flor. Sogneprest.
Lauritz Frantzsøn Flor. Sogneprest.
Født omkring 1555.
Død 1614.
Lucretia Frantzdatter.

Biografi - Biography

Født omkring 1530 på Trauten, Sand, Nord-Odal (HE).

Levde fra 1567 til 1582 på Nannestad prestegård, Nannestad.
Levde 1615.
    Margrethe var datter til Oluf, antagelig fra Vestre Hoberg i Stange, og Joron Guttormsdatter på Trauten i Sand sogn, Nord-Odal.

    Hun skal ha vært beslektet med presten herr Gullik i Vinger.

    Margrethe og Frantz giftet seg før 1554. De hadde følgende barn (minst):
Ca: 1555: Lauritz, overtok som prest i Nannestad, gift med Rønnaug Sigurdsdatter, død senest 1614.
Lucretia, nevnt i 1594.

    Trauten var den nordligste gården i Odalen da den ble ryddet i tidlig vikingtid eller helst enda tidligere. Gårdsnavnet var på gammelnorsk «Žrautr», og det er dannet av «Žrjóta», som betyr opphøre, slutte. Gården har fått dette navnet fordi bebyggelsen sluttet her, og de store skogstrekningene mot Hedmark tok til. Den eldste bevarte skriftformen er fra 1388 (i Žrautænæ) og 1394 (i Žrautenom). Formene forutsetter i det ene tilfellet at navnet var hunkjønnsord, i det andre hankjønnsord. Etter uttalen må det siste være riktig. Alt i 1463 er navnet skrevet Thrautin, i 1514 Trauten og i 1594 Throuthen. Også i begynnelsen av 1600-tallet var det mange varianter av navnet Trauten i skrift, men senere i dette hundreåret og resten av dansketiden var Trøften vanlig. Det er en form som danske og dansklærte skrivere benyttet for å unngå den norske diftongen «au». Slektsnavnet som er avledet av gårdsnavnet, skrives Trøften, men selve gården heter Trauten i «Norges Matrikel» (trykt 1904). Fra 1561 har vi bevart et brev om de gamle grensene for gården. Eieren Frantz Frantzøn, sokneprest i Nannestad, førte da to vitner, Olav Pedersen og Kirsti Pedersdatter, som vitnet farens ord om at yttergrensene for Trauten i vest fulgte øverste del av Løsetåa, gikk derfra til Haverkleiva og videre til Rauvatn, Grønsjøen og Otten, «som hører alle til Trauten». Rauvatn og Grønsjøen ligger nå i Eidsvoll, men Store Otten ligger på delet mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Fra Otten gikk delet nord til Kjernliberget og derfra østover til Hersjøen, «som er all under Trauten». Hersjøen ligger nå i Stange. Fra den gikk delet i 1561 øst til midt på Svartkjølen, som var dele mot Haug. Brevet ble satt opp på Nannestad prestegård og bevitnet av lagrettesmennene Auen Holter, Ola Garder og Erik Jonsen og Torer Enger, som opptrådte på vegne av lensmannen.

    O. Rygh skriver om Trauten i «Norske Gaardnavne»:
   Gård nr. 25, Trauten, «i Žrautænæ» (øvre) i 1388 (DN IV 541), «i Žrautenom» (øvre) Den Røde Bog (side 465), «i Žrautænæ» (øvre) i 1408 (DN III 586), «i Žrouthenom» (nedre) i 1423 (DN V 560), «i Žrautænæ» (nedre) i 1444 (DN V 723), Trotten i 1554 (DN III 1174), Thrautin i 1463 (DN VI 559), Trawten i 1520, Throuthen 01.01.1594, Throutter i 1617 og Trøften i 1723.
    «Formerne fra MA. forudsætte dels en Hunkjøns-, dels en Hankjønsform af Navnet. Efter Nutidens Udtale maa det sidste være det rigtige; gammel Form altsaa Žrautr. Betydningen er klar. Navnet er dannet af det endnu i Folkesproget brugte žrjóta, ophøre, slippe op. Gaarden har opr. været den øverste i den vestligste Dal i N. Odalen og har faaet sit Navn deraf, at Bebyggelsen ophørte her. Navnet er ikke fundet ellers i Landet.»

    Trauten var på 1300-tallet delt i to bruk, Nedregården og Øvregården. Begge var visstnok fullgårder på omkring 25 øyresbol.

Nedregården:
    Part I i Nedregården var på ½ øyresbol og tilhørte Sand prestebol. Den var kommet fra bønder før 1316 og er nevnt også 1394, men ikke senere. Part II var resten av Nedregården, trolig 23½ øyresbol som var i bondeeie på 1300-tallet og lenge etter. Av den er 20 2/3 øyresbol nevnt i 1423. Alv Alvsson, som ervervet dette godset, kan ha vært eier av 5/6 øyresbol fra før. Alv kjøpte godset i to omganger, 14 2/3 øyresbol 11.04.1423 av Roar Eiriksson og 6 øyresbol 21.03.1423 av Tove Eiriksson, som var gift med Ingeborg Dyresdatter. Den første handelen ble inngått på Sand og Haug i Nord-Odal, den andre på Kirke-Strøm i Sør-Odal.
    24.01.1444 var Haakon Tovesson, Torer Gudmundsson og Lafrans Torjulsson til stede på Ikornhol (Ekornhol), der de vitnet at Toralva Haakonsdatter hadde fått så mye av sønnen Peder som han eide i Nedre Trauten. De tre andre barna ga også sin mor så mye som «hver av dem bar i sin lut i førnevnte jord i Trauten». Moren kunne selge eller gi jordegodset til hvem hun ville. Bak på brevet står det at det var «om 4 øyresbol i Trauten» (DN V 723):
    «Ollum monnum žæim som žætæ bref see æder høræ sender Gester Haluardsson Borgar Bæinæsson suorner logretomen q. g. sinæ kunnukt gerandæ at a sanctæ Paalsaftan anno domini mcdxliiiio varom mit a Ykornæhole er ligger j Odale j Sandzsokn. læidæ žer ža Žorælfuæ Hakonsdotter fram firir oss iii skilriik vitne er sua æitæ Hakon Žouæsson Žorer Gudmunsson oc Laufranz Žorgiulsson ok sua hermdæ firir os oc suæria vilia med fullom æidstaf neer žæir verdæ logligæ til krafdir at žæir varo j hia oc ahørdo at Pæder Sigursson gaf oc afhendæ Žorælfuo fyrnempdæ modor sinnæ sua mykit som han attæ j nedræ gardenom j Žrautænæ er ligger j Odale j fyrnempdæ Sandzsokn. gaf oc Guttormer oc Žollauger Sigurssyni oc Sigriid syster žæiræ optnempdæ Žoræluo modor sinæ sua mykit som hwariu žæiræ baar j sin lut j fyrnempdæ jord Žrautænæ med ollom lutom oc lunnedom som žer til ligger oc leget hafuer badæ vtan gardz ok jnnan. skal oc optnempd Žoræluæ mugæ gefua æder siælia seer žil žarfuer optnempdæ jord huarium som hon vil. Oc til sanindæ her vm siætiom mit okkor jnsigle firir žætæ bref er giort var a dæigi ok are som fyr sæigir.
Tillegg:
Bagpaa: Bref vm half markæ bool j Žrautænæ.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd afhöre de Vidner, som Thorælfa Haakonsdatter förte om, at hendes Börn havde givet hende hvad de eiede i nedre Thrauten Odalen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 91 No. 15. Seglene mangle.     Om disse tre salgene omhandlet forskjellige parter i gården, må Nedre Trauten ha vært på omkring 25 øyresbol. Den siste parten kan imidlertid ha vært en del av de to første, men er det neppe.
    Kjøper av de to partene i Trauten var Alv Alvsson. Han (eller en sønn Alv Alvsson) ble stevnet av Harald Amundsson til å vise sin adkomst til gården, og 06.01.1463 møttes de på Sand. Lagrettesmennene Magnus Gunnarsson og Geirlaug Gislesson kunngjorde at Alv hadde vist gode brev på gården for mange menn, og det var også mor og søsken til Harald enig i. Alv ville at 6 menn skulle gjøre semje mellom dem, men Harald sa nei til det og krevde sin odel igjen. Alv gikk med på det hvis Harald ga ham pengene hans igjen «fullt og helt, for jeg har vølt vel om hus og jord, så gi meg etter 6 manns avgjerd». Harald svarte at han ville ha det loven gav ham (DN VI 559):
    «Ollom monnom them som thetta bref sea æd[her høra senda M]agnus Gunnarson oc Geleg Gisleson sworne lagrette mæn j Odal q. g. oc sin[e] ku[nn]ickt [gørande] at mit warom a Sandenum som ligger i Sandz sokn i fyrde Odal sagom oc hørdom a at Harald Amundzson hafde lagt (oc) tingat med Alfue Alfsyni vm til thalu tha som Harald fyrder tottis hafua til Thrautin som liger j Sandz sokn i fyrde Odal oc Alfuer fyrder skulde the sin skel oc bæuisning. thede tha Alf fyrder ther god skel oc bæuisning fore mangom monnom samstundis oc hafde iauyrde af moder oc sisskanum hans Haraldz fyrdz oc af twi at han var ække innan landz tha thetta iauyrde war vt gifuit tha baud Alf fyrder Haralde fyrdom goduilia æpter sex manna matho æn Harald fyrder quad [tha] nei vider vtan sagdis vilia hafua sit odaal i g[en] swarade æn Alf fyrder vil thu hafua tit odaal i gen thet vil ek tik inthet spara swa framt at tu kant gøra tik thet til odaal gif mik mina pæninga j gen alla oc fulla oc vm thet at ek hafuer vel vøølt vm hus oc rudning gif mik ther likæ fore æpter sex manna mato æy wilde æn Harald fyrder tækkis thenne kosaabod vtan sagde vilia halda oc hafua hwad lagen gifer oc til sanind her vm sette mer okar insigle fore thetta bref ær giort var manadagen nest æpter trinitatis anno dominj m cd lxiii.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd i Odalen kundgjöre, at Harald Amundssön ikke vilde indgaa paa Alf Alfssöns Forslag angaaende Gjenlösningen af Haralds Odel Thrauten i Sands Sogn i Odalen, som Alf havde kjöbt af Haralds Moder og Söskende under dennes Fraværelse udenlands.
Kilde: Efter Orig. p. Papir i Dipl. Arn. Magn. (uregistreret). BeggeSegl mangle.(Se foran No. 492). Øvregården:
    Part I i Øvregården var på 1 2/3 øyresbol som Sand prestebol fikk av bønder før 1316. Parten er ikke nevnt etter 1394. Part II var på 24 øyresbol i Øvregården som Kolbjørn Nikulasson solgte 04.02.1388 til Helge Eiriksson. Sønnen Thomas Helgeson solgte 11.04.1408 det samme godset til Henneke van Dæm. Disse tre var godseiere inne i Oslo. Henneke van Dæm eide en rekke gårder rundt om på Romerike. Det siste brevet ble satt opp i bygården Ågaten (i Oslo), som Henneke van Dæm hadde makeskiftet til seg i 1395 (med en halvpart) mot 3 øyresbol i Funni i Nes på Romerike og en part i Dal i Nittedal. Etter hans tid må Øvre og Nedre Trauten ha blitt slått sammen. Det skjedde helst ikke før omkring 1450.
    Senere var Trauten en fullgård, skylda på 1500-tallet var 30 lispund, fra 1600-tallet 35 lispund tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 28 kuer, 27 geiter, 18 sauer og 8 svin. Underbrukene på Trautenskogen ga skatt av 1 hest, 11 kuer og 15 sauer. I 1661 oppgis det at gården «har temmelig skog til sagtømmer, gjerdefang, bråteland og til gardsnytte. Ei ringe bekkekvern til husnytte». Gården føder 4 hester, 12 kuer, 8 ungdyr og 16 sauer, det sås 2 tønner blandkorn og 12 tønner havre og gis tiende av 21 tønner blandkorn, 6 tønner havre og 12½ tønner rug.

    "
Brevet av 23. juni 1554 hvorved Joron Guttormsdatter ble tilkjent retten til å innløse Trauten i Odal. Hennes svigersønn var Frantz Frantzsøn, sogneprest til Nannestad. Navnene til Frantz og Joron finnes første gang i dokumentets femte linje (Foto: Riksarkivet).

    Ved lagtinget i Oslo lørdag før St. Hans i 1554 møtte herr Frantz Frantzsøn Flor på vegne av sin vermor, Joron Guttormsdatter, og tiltalte rådmann Severin Jenssøn i Oslo for 15 lispund rente i gården Trauten i Odal, som Joron hadde pantsatt til biskop Anders Muus av Oslo for 2 pund malt og 3 tønner tjære. Det var Jorons rette odel som hun og hennes søster Ingrid hadde arvet etter sine foreldre, og Joron hadde kjøpt Ingrids del. Søstrene hadde i 1516 overlatt Torger Arnessøn «4 øres bol jorder sig til hjelp». Det ble avsagt dom for at de 15 lispund igjen skulle tilhøre Joron (DN III 1174):
    «Ollom mannom them som thette breff see eder høre sender Niels Lystrup lagmandt i Oslo syne kunnockt giørende at aar epther gudz byrdt 1554 løgerdagen for sancti Hans midsomers dagh pa Oslo radstuffue offueruerendes erlighe oc welbyrdige mend Jesper Friiss høuitzmand pa Agghershuus Erick Wgerup tiill Wlffuen Christiern Munck høuitzmand pa Hammer Peder Andersson lagmand i Tonsberg borgemesther och raad kom i retthe hederligh mand her Frantz Frantzøn sogneprest i Nannestad i wmbod Joran Guttormsdotter wermoder syn oc tiiltalett han Seuerin Jenssøn radmand i forne Oslo for xv lispundz renthe i en gord heter Trotten liggendes i Odall i Sandsogen som forne Joran haffde pantsett saligh biscop Anders Muss aff Oslo for tuo pund malt och tree tønner thiere huilchet her Frantz strax beuiiste met ett proffs breff wnder tuenne mendtz jndzegle, tesligeste beuiiste han at thet wor Jorans retthe odall som hun oc hennes søster Jngrid Guttormsdotter haffde erffd epther theres fader oc moder oc Joran haffde kiøfft hennes søsthers part ther wdj. Ther tiill suarede Seueryn at biscop Anders haffde styctett oc funderett en liden prebend i Oslo domkirke wdi stylken oc thii godemend canickerne haffde forlent hans søn met same prebend tiill hanss studij forfremelsse oc Seuerin nu følge pa same syn søns weghne, oc at same xv lispund skyld wore lagdt tiill same prebend aff biscop Anders, oc menthe at han them ther tiill giffuett haffde, dogh fandes ther ey nogen gaffue eller testamentz breff pa. och i rette lagde Seuerin ett pergamentz breff wdgiffuet ther mand screff 1516 lydendes at Joran oc Jngrid haffde antuordett Torger Arnessøn iiij øres boll jorder segh tiill help, oc ey formelte same breff noghet om biscop Anders Muss huad helder thii wor pantsett eder kiøfft, och ey Seuerin haffde nogen anden attkompsth pa forne xv lispund. Tha epther tiiltale gensuar och epther thet proffs breff her Frantz i rette lagde at forne xv lispund skyld i forne gord Trotten wore biscop Anders pantsett aff Joran Guttormsdotter oc icke soldt bleff thet saa for rette affsagdt at forne Joran skall nu ighen haffue forne xv lispund skyld i forne Trotthen tiill løsen for slige penningh som proffs breffuett indholder som er tuo pund malt oc tree tønner thiere och kircken att wighe tiill panthet och Joran och hennes arffuinge tiill sytt odall forne xv lispund skyldt i forne gord Trotthen wthen alle ythermere modssiigelssze. At szo i sandhet er som forscreffuet staar henger jegh myt signet neden for thette breff.
datum anno die et loco vt supra».
Sammendrag:
Lagmand Nils Lystrup tildömmer Joron Guttormsdatter Ret til at gjenlöse fra Oslo Bispestol Gaarden Trauten i Sands Sogn i Odal.     Margrethe var til stede ved sønnedatteren, Hilleborg Lauritzdatters, dåp i Nannestad 23.09.1594.

    Hun lever enda 08.02.1615, da hun nevnes sammen med sin svigerdatter:
«Rønno Nanestad, S: her lauridtz effterleffuersche,
    Gifuer inthed til K: M:
Hindis Odell, och Jordgotz som hun eiger mz sine Børn och Veer moder,
    Wdj Huoberig ½ pund
    wdj Røttnesz iij lispd
    wdj throutten xv lispd
    Er j pund, viij lispd.» 1

 

  1. Nannestad Bygdebok, Bind I, side 491-492. E. B.: Noko om etterkomarane i Høland til Herr Frants Frantsson Florentinus eller Italus, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 168-169. Gudrun Johnson Høibo: Minister Finn Korens anebok (1958), side 360-361. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 553, 560, 596. Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 7. Odd Ottesen: Jøran Guttormsdotters slekt (Del C), NST, Bind XXXVIII 2001, side 36-39.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26