Sigurd Håkonsson Ladejarl
0890?-0962
Jarl.

>
ff
Grjotgard Herlaugsson. Født omkring 790. Død omkring 867. Jarl.
     
f
Håkon Grjotgardsson d.y. Ladejarl. Født mellom 860 og 870. Død mellom 900 og 920. Jarl.
 

Sigurd Håkonsson Ladejarl. Født omkring 890. Død 962. Jarl.
Gift Bergljot Toresdatter. Født omkring 905.
Død omkring 962.
Håkon Sigurdsson Ladejarl. Jarl.
Født omkring 937.
Død ...02.995.

Biografi - Biography

Jarl.
Født omkring 890.
Død 962.

    Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
  «38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av kong Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd Jarl ble gift med Bergljot, datter til Tore Jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd Jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

    Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent. 1

    Fra norsk Wikipedia:
  «Sigurd Håkonsson Ladejarl (norrønt: Sigurdr Hladajarl) (* ca. 890 - † 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland. Han arvet jarletittelen etter sin far som var en alliert av Harald Hårfagre under rikssamlingen, og som etablerte Lade gård som hovedsete for ladejarlene. Sigurds far døde engang mellom 900 og 920.
    Sigurd var sønn til Håkon Grjotgardsson Ladejarl, og bror til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson og Åsa Håkonsdatter. Han ble gift med Bergljot Toresdatter, datter til Tore Ragnvaldsson Mørejarl (Tore Teiande) og hans hustru Ålov Årbot, Harald Hårfagres datter. Han fikk sønnen Håkon Sigurdsson Ladejarl med henne.
    Hans brødre Grjotgard og Herlaug falt i slaget ved Solskjel. Søsteren Åsa ble gift med kong Harald Hårfagre og fikk fire barn med ham. Guttorm, tvillingene Halvdan Svarte og Halvdan Kvite og Sigfred.

    Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid vokste seg massiv, tok Sigurd initiativ til å hente den yngste sønnen til Harald Hårfagre – Håkon den Gode (Adalsteinfostre) – fra hans fosterfar, kong Adalstein i England. Sigurd hadde under kong Håkon den Godes tid både en selvstendig posisjon i Trøndelag og en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellom kongen og folket under kongens forsøk på å innføre kristendommen. Sigurd Jarl holdt hardt på den gamle troen mens kong Håkon hadde blitt døpt i England og var kristen. Dette ga Sigurd en sterk posisjon i det hedensk-dominerte Trøndelag.»

    "
Sigurd Jarl overtaler kong Håkon den Gode til å blote (tegning av Christian Krohg, 1899) (Wikipedia).

  «Fra Haakon den Godes Saga:
  "17. Om høsten ved vinterdag var det blotgilde paa Lade, og did søgte kongen. Forhen, naar han var tilstede der, hvor det var blot, havde han altid været vant til at holde maaltid med faa mænd i et lidet hus; men bønderne ankede nu over det, at han ikke sad i sit høisæde, naar det var den største glæde blandt folket; jarlen sagde da, at han nu ikke skulde gjøre saa, og det blev da til det, at kongen sad i sit høisæde. Men da det første bæger blev skjænket i, da talte Sigurd jarl for det og signede det til Oden og drak kongen til af hornet. Kongen tog imod det, men gjorde korsmerke over det. Da mælte Kaar af Gryting[20]: "Hvorfor gjør kongen saa? Vil han endnu ikke blote?" Sigurd jarl svarer: "Kongen gjør saa, som alle de gjør, som tror paa sin kraft og styrke, at signe sit bæger til Tor. Han gjorde hammer-merke over, inden han drak." Det var da roligt om kvelden. Men dagen efter, da man gik til bords, stimlede bønderne sammen til kongen og sagde, at han nu skulde æde hestekjød. Det vilde kongen ikke paa nogen maade. Da bad de ham drikke suppen, men det vilde han ikke. Da bad de ham æde fedtet; det vilde han heller ikke, og da var det nær ved, at de vilde gaa imod ham. Sigurd jarl siger, at han vil forlige dem, og bad dem holde op med stormen, men kongen bad han gabe over kjedelhanken, hvor suppe-røgen af hestekjødet havde lagt sig, saa at den var fedtet. Da gik kongen til og lagde en lindug om kjedelhanken og gabte over, og gik derefter til sit høisæde; men ingen af dem var tilfreds."

  «Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Oglo (Aglo), nåværende Skatval, rett over fjorden fra Lade, og innebrent mens han var på gjestebud. Denne ugjerningen førte til et langvarig uvennskap mellom Hårfagreætta og ladejarlene. Ved å alliere seg med danskekongen Harald Blåtann klarte Sigurds sønn Håkon Sigurdsson Ladejarl ikke bare å opprettholde sitt jarledømme, men var i realiteten norsk enehersker fra 970 til 995.» 2

 

  1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26