Biografi - Biography

Storfyrstinne.
Født 1001 i Sigtuna.
Død 10.02.1050.

    Ingegjerd var datter til Olof Skötkonung av Sverige og obotritiskan Estrid. Han omtales i Snorre som «Olav Svenske» eller «Olav Sveakonge» og Ingegjerd som «Ingegjerd kongsdatter».

    Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 å ha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke eller hadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hun skulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot, og giftermålet kom ikke istand. 1

"

    Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i «Gesta Hammaburgensis ecclesiæ pontificum» forfattet av Adams av Bremen på 1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførlige islandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norske kongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitime halvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til 1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Yaroslavs eldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun under strider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningen Eymund Ringsson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Yaroslav, og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Yaroslav fredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige og hans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt til Ingegjerd og Yaroslav, da de hadde blitt landflyktige. 2

    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
  «93. Våren etter kom det sendemenn til Svitjod fra kong Jarisleiv øst i Holmgard; de kom og ville ha oppfylt avtalen fra sommeren før, da kong Olav hadde lovt å gifte sin datter Ingegjerd med kong Jarisleiv. Kong Olav talte med Ingegjerd om saken, og sa han ville at hun skulle gifte seg med kong Jarisleiv. Hun svarte: «Om jeg skal gifte meg med kong Jarisleiv,» sa hun, «da vil jeg ha Aldeigjeborg [Staraja Ladoga] og det jarlsrike som hører til borgen i brudegave.» Sendemennene fra Gardarike gikk med på det på sin konges vegne. ...»

    Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Yaroslavs hustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedralen i Novgorod kalles Ingegjerd «Anna» i Russland. Denne Anna ble formål for helgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og – sammen med sønnen Vladimir – 4. oktober (Martinov). 3

"

"Yaroslav den Vise og den svenske prinsessen Ingegjerd" (Alexey Ivanovich Trankovsky, sent 1800-tall - tidlig 1900-tall, lerret, olje) (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Ingegjerd Olofsdotter av Sverige (* 1001 i Sigtuna - † 10.02.1050) var en svensk prinsesse og storfyrstinne av Kiev, datter til den svenske kongen Olof Skötkonung Eriksson og Estrid av Obotritterne, og hustru til Yaroslav I av Kiev, også kalt den Vise. Hennes søster Astrid Olofsdotter ble gift med den norske kongen Olav Digre, den senere Olav den Hellige.

    Trolovet med Olav den Hellige.
    Ingegjerd (Snorre Sturlason kaller henne Ingegerd), ble antagelig født i Sigtuna i Sverige. Olav Digre ba om hennes hånd, noe de svenske stormennene anså var et godt gifte da det også vil bilegge ufreden med Norge, men svenskekongen selv, Olof Skötkonung, var mindre begeistret for nordmannen og satte seg imot.
  "...kongen var blitt så vred på Olav at han ikke kunne tåle å høre ham bli nevnt."
    Og når nordmannens utsendinger snakker med svenskekongen slår han fast at
  "Den digre mannen må ingen kalle konge her i min hird, han er mye mindre mann enn folk sier."
    I henhold til Snorre var Ingegjerd slett ikke uvillig til å bli gift med Olav Digre:
  "Hvis Olav er en så gjev kar som du sier om ham, så kunne jeg ikke ønske meg en bedre mann, sa Ingegjerd mens hun rødmet.".
    På Uppsalatinget truet de svenske bøndene med å drepe Olof Skötkonung om han ikke bila striden med Norge, og det ble avgjort at Ingegjerd Olofsdatter skulle bli gift med Olav Digre. Norskekongen dro til Konghelle for å vente på sin svenske brud. Han ventet hele sommeren, og i mellomtiden brøt svenskekongen sitt løfte og giftet Ingegjerd bort til Yaroslav I av Kiev, fyrste av Gardariket. Norskekongen sto uten brud, men sammen med sin svenske allierte, Ragnvald Ulvsson jarl, fant de at Astrid Olofsdatter, Ingegjerds halvsøster, kunne gi den samme politiske vinst.»

"

En fresko fra 1000-tallet i St. Sofia-katedralen i Kiev viser døtrene til Yaroslav I av Kiev, hvor Anna som sannsynligvis var den yngste; deretter Anastasia; deretter Elisaveta / Ellisiv, gift med Harald Hardråde av Norge, og til sist Agatha (Wikipedia).

  «Fyrstinne av Kiev.
    Ingegjerd ble i all hast bortgiftet til den mektige Yaroslav den Vise av Novgorod. Bryllupet fant sted i 1019. I Kiev ble hennes navn endret til det kristne Irene eller Irina da det var øst-kirkelig tradisjon at alle kristne skulle ha et kristent navn. I henhold til sagaene fikk hun som ekteskapsgaver Staraja Ladoga og omliggende land, som senere fikk navnet Ingria (Ingermanland), antagelig en avart av hennes navn. Hun satt sin venn jarl Ragnvald Ulvsson, inn som hersker og forvalter for seg.
    Ingegjerd tok initiativ til å igangsette byggingen av St. Sofia-katedralen i Kiev, noe som ble overvåket av Yaroslav. De fikk seks sønner og fire døtre (noe uklart for enkelte av dem). Døtrene ble dronninger av Frankrike, Ungarn, Norge, og til dels, om enn i landflyktighet, også av England. Hele familien ble avbildet på freskoer i St. Sofia-katedralen. Bildet av døtrene finnes fortsatt i redusert forfatning mens freskoen av fyrsteparet har gått tapt da denne veggen senere ble revet. Bildet er likevel kjent takket være en tegning som ble gjort av den på 1600-tallet.

    Der råder delte meninger om hvor Ingegjerd ble begravet, i Sofia-katedralen i Kiev eller Novogorod.

    Forholdet til Norge.
    Snorre Sturlason gir klare indikasjoner om at Ingegjerd ønsket å bli gift med Olav den Hellige. Dette kan være en litterær fiksjon, men i 1028 er motstanden mot ham så kraftig i Norge at han må flykte fra landet til Sverige. Året etter drar han videre til Gardariket, en flukt som aldri har fått noen fullgod forklaring. Muligens kjente han seg ikke trygg nok i Sverige. Ingegjerd har en sentral plass i Snorres "Olav den Helliges saga", men Morkinskinna gir ytterligere informasjon, selv om den ikke nødvendigvis er mer historisk av den grunn.
    Ingegjerd skal ha vært en svært klok kvinne og vakker å se til, og sagaen gjenforteller en sannsynligvis fiktiv anekdote om at Yaroslav lot reise en imponerende hall, men Ingegjerd slo fast at den hallen som Olav Digre hadde var mye større og bedre. I henhold til Morkinskinna ba Ingegjerd spesielt om å få fostre Magnus, Olav Digres sønn, noe som avviker fra Snorres fortelling.
    Deretter dro Olav tilbake til Norge og møtte sin skjebne ved Stiklestad.

    Ingegjerd som den hellige Anna.
    Ingegjerds levninger hviler ifølge enkelte kilder sammen med makens i en sarkofag i St. Sofia-katedralen i Kiev, mens Sofia-katedralen i Novgorod også hevder å ha hennes relikvier. Denne kirken, med samme navn som katedralen i Kiev, hadde Yaroslavs og Ingegjerds sønn, Vladimir av Novgorod, som byggherre. Novgorod er da også stedet hvor helgenkulten oppstod. Sovjetiske forskere åpnet sarkofagen i Kiev i 1939 og undersøkte innholdet. Det velbevarte kraniet som antas å være Ingegjerds var hva frenologene noe tvilsomt kalte for "en nordisk type", massivt og tungt med en elliptisk form. Pannen var "ikke særskilt høy" og hadde en "gjennomsnittlig" helning. Nesen var "sterkt framtredende med en smal neserot". Haken var "av gjennomsnittlig storhet", men "markant framtredende". Tennene ble bedømt som ganske godt bevart. Yaroslav ble målt til ha vært ca. 172 cm og Ingegjerd ca. 162 cm lange.

    Kildene til Ingegjerds liv er fåtallige og opplysningene om hennes opphøyelse til helgen er ikke entydige, men ifølge den ortodokse kirkes tradisjon ble Ingegjerd etter sin død opphøyd til helgen, som den hellige Anna av Novgorod. Navnet Anna fikk hun da hun på sine gamle dager gikk i kloster; det var vanlig at den som tonsureretes (kronrakes, rituell barbering av hodet), fikk et nytt navn. Ingegjerd anses å være Sveriges første ortodokse helgen og er landets skytshelgen. Det finnes en svensk-ortodoks menighet som er virksom i Linköping, Norrköping og Örebro, og som kalles Heliga Annas ortodoxa församling. En bit av hennes relikvier ble i år 2009 overført fra Russland til Sverige. Hennes kirkelige festdager er 10. februar og 4. oktober. En liturgisk hymne som synges i forbindelse med feiringen lyder:
  "Som en himmelskt lysande stjärna framträdde du från Västern. Du förunnades antaga den ortodoxa tron och i den frambragte du en välsignad frukt åt det heliga, ryska landet, heliga, rättrogna furstinna Anna. Du älskade Kristus av allt ditt hjärta och du bevarade hans rättfärdighet och lagar. Då vi i dag firar ditt allraheligaste minne, mottager vi därför genom dina förböner syndernas förlåtelse."
    Fra en historisk synsvinkel synes det som om Ingegjerd er forvekslet med Yaroslavs første hustru, Anna, som senere ble erklært som en lokal helgen i Novgorod da det var på hennes initiativ at man skal ha igangsatt byggingen av den lokale Sofiakatedralen. Hennes levninger ble også undersøkt av sovjetiske forskere som avgjorde at de tilhørte en yngre kvinne enn Ingegjerd som må ha gått bort da hun var omkring femti.

    Yaroslav og Ingegjerd hadde følgende barn (rekkefølgen er tilfeldig):
Elisaveta eller Ellisiv av Kiev, dronning av Norge, gift med Harald Hardråde.
Anastasia av Kiev, dronning av Ungarn, gift med Andreas I av Ungarn.
Anne av Kiev, dronning av Frankrike, gift med Henrik I av Frankrike.
Vladimir av Novgorod (* 1020 - † 1052).
Izjaslav I av Kiev (* 1024 - † 1078, døde i kamp), storfyrste av Kiev.
Svjatoslav II av Kiev.
Vsevolod I av Kiev.
Igor av Volynia.
Vyacheslav av Smolensk.
Agatha (bestridt), hustru til Edvard den Landflyktige.
Dobronega (Maria) (bestridt) av Kiev, gift med Kasimir I, hertug av Polen.

    Dokumentasjon angående de to sistnevnte, Agatha og Dobronega, er svake og omdiskuterte.» 4