Biografi - Biography

Konge.
Født 11.11.1154.
Død 27.03.1211.

    Sancho «o Povoador» (kolonisatoren) var konge av Portugal 1185 - 1211.

    Han gjorde seg fortjent til sitt tilnavn «Bondevennen» ved sin iver for å forbedre landbruket. Han bidro også til byenes oppkomst ved å gi privilegier og befolke dem med kristne nybyggere.

    Sanho ble gift i 1174 med Dulcia.

    Han hadde også konkubinene
Maria, datter til Arya Nuñes de Fornelos og
Maria Paez de Ribera. 1

"

T.v. Kong Sancho i det castilianske manuskriptet «Compendium of Chronicles of Kings» (c. 1312-1325). I midten: Portrett. T.h. Gullmynt med bilde av Sancho I (Wikipedia).

    Fra engelsk og tysk Wikipedia (oversatt):
  «Sancho I med kallenavnet "o Povoador" (kolonisatøren), konge av Portugal (* Coimbra 11.11.1154 - † 26.03.1211) var den andre, men eneste gjenlevende legitime sønn og femte barn til Afonso I av Portugal og hans hustru, Mathilde av Savoye. Sancho etterfulgte sin far og ble kronet i Coimbra 09.12.1185 da han var 31 år. Han brukte tittelen "Konge av Portugal og Silves" fra 1189 til han mistet territoriet til Almohad-kalifatet i 1191.
    Sancho ble døpt Martinho da han ble født på festdagen til Saint Martin of Tours. 15.08.1170 ble han slått til ridder av sin far, kong Afonso I, og fra da av var han nestkommanderende, både administrativt og militært.

    På dette tidspunktet var Portugals uavhengighet, erklært i 1139, ikke fast etablert. Kongene i León og Castilla forsøkte å annektere landet på nytt, og den romersk-katolske kirken var sen med å gi sin velsignelse og godkjenning. På grunn av denne situasjonen måtte Afonso søke allierte på den iberiske halvøya. Portugal inngikk en allianse med Aragón- kongedømmet, og sammen kjempet de mot Castilla og León. For å sikre avtalen giftet Sancho seg med Dulce, en yngre søster til kong Alfonso II av Aragón, i 1174. Aragon var dermed det første iberiske rike som anerkjente Portugals uavhengighet.

    Da Afonso I døde i 1185 ble Sancho I den andre kongen i Portugal. Coimbra var sentrum for hans rike.

    Sancho avsluttet de utmattende, og generelt sett meningsløse, krigene mot naboene for å oppnå kontroll over de galisiske grenselandene.»

"

Silves by i Algarve med katedralen og slottet (Wikipedia).

  «I stedet vendte han all oppmerksomhetene mot sør, mot de mauriske smårikene (kalt "taifas") som fremdeles blomstret. Med korsfareres hjelp tok han Silves i 1188. Silves var en viktig by i sør, en administrativ og kommersiell by med en befolkning på omkring 20.000 mennesker. Sancho beordret befestning av byen og bygde et slott som i dag er et viktig monument på portugisisk arv. På den tiden titulerte han seg "Dei Gratiæ, Rex Portugalliæ et Silbis" (Av Guds nåde, konge av Portugal og Silves).
    Imidlertid måtte hans militær oppmerksomhet snart vendes mot nord, der León og Castile igjen truet de portugisiske grensene. Silves gikk igjen tapt til maurerne i 1191.     Uoverensstemmelser angående gyldigheten til datteren Theresas ekteskap med kong Alfonso IX av León og føydale rettigheter, innledet en tvist med den katolske kirken, som førte til interdiktet (en religiøs avstraffelse med historiske røtter innenfor den katolske kirke) mot Portugal i 1195. Striden mellom monarkiet og kirken skulle vare i nesten to hundre år og representerer til en viss grad den portugisiske varianten av investiturstriden (politisk og ideologisk strid mellom keisere og paver om makten over kristenheten).

    Sancho I viet mye av sin regjeringstid til politisk og administrativ organisering av det nye riket. Han støttet nye næringer og middelklassen av kjøpmenn. Videre opprettet han flere nye byer og landsbyer (som Guarda i 1199) og var opptatt av å befolke avsidesliggende områder i Portugals nordlige, kristne regioner - derav kallenavnet "o Povoador" (kolonisatøren).
    Han var også kjent for sin kjærlighet til kunnskap og litteratur. Sancho I skrev flere diktbøker og brukte kongelige resurser til å sende portugisiske studenter til europeiske universiteter.

    Sancho døde i Coimbra, 56 år gammel.

    Sancho giftet seg med Dulce av Aragon, datter til Ramon Berenguer IV, greve av Barcelona og Petronilla, dronning av Aragón. Elleve barn ble født fra dette ekteskapet, hvorav ni kom til voksen alder.

    Med Maria Aires de Fornelos, datter til Aires Nunes de Fornelos og Maior Pais, som ble gravlagt i klosteret Santo Tirso i samsvar med hennes siste testamente, hadde Sancho to barn, begge født før hans ekteskap med Dulce av Aragón:
    Martim Sanches (* før 1175), greve av Trastámara, gift med Elo Pérez de Castro, datter til Pedro Fernández de Castro.
    Urraca Sanches (* før 1175), gift med Lourenço Soares, sønn til Soeiro Viegas og Sancha Bermúdez de Traba.

    Etter Dulce's død hadde han en affære med María Pais de Ribeira "a Ribeiriña" som han ofte sies å ha skrevet og viet en "cantiga de amigo", "A Ribeirinha", komponert i 1199, den eldste tekst som er kjent i portugisisk poesi. Det bestrides i vår tid av den portugisiske historikeren António de Resende Oliveira, som hevder at denne cantiga ble komponert av Alfonso X av Castilla eller kanskje Sancho II av Portugal. Minst seks barn ble født av dette forholdet:
    Rodrigo Sanches († 1245), hadde en bastardsønn med Constança Afonso de Cambra, kalt Afonso Rodrigues, en franciskaner og "Guardian of the Convent of Lisbon";
    Gil Sanches († 14.09.1236), geistlig og trubadur, Hans far etterlot ham 8000 morabetinoer i testamentet. Gil ga "fueros" til bosetterne i Sardezas i 1213.
    Nuno Sanches, han døde i sin barndom 16. desember i et ukjent år. Han kan også ha vært sønn til Maria Aires de Fornelos;
    Maior Sanches, døde også i tidlig alder 27. august i et ukjent år.
    Teresa Sanches, hennes far etterlot henne 7000 morabetinoer i testamentet. Hun var Alfonso Téllez de Meneses' andre hustru. De giftet seg før 1220.
    Constança Sanches (* 1204 - † 08.08.1269). Hennes far etterlot henne 7000 morabetinoer i testamentet. Hun var gudmor til sitt oldebarn, "Infanta" Sancha, og overlot henne halvparten av Vila do Conde, Avelaneda, Pousadela, Parada og Maçãs. Hun eide også eiendommer i Torres Vedras.

    Kong Sancho hadde også en sønn med Maria Moniz de Ribeira, datter til Munio Osorio, "tenente" av comarcaene Cabreira og Ribera, og av Maria Nunes av Grijó.
    Pedro Moniz, gift med en ukjent kvinne.og far til Maria Peres de Cabreira, hustru til Martim Peres Machado. Han var den første som brukte etternavnet Machado.» 2