Biografi - Biography

Lagrettemann.
Født omkring 1400 på O, Vang (HE).
Levde 1443 på Botner, Løken, Høland (AK).
Levde 1471.

    Jon Gyrdsson var sønn til Gyrd Ingjaldsson på O og sønnesønn til «Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssøn) i Giske». Etter at Cecilia var død, solgte Gyrd gården Lier på Veldre til Goden Leiksson.
    Dette framgår av et brev datert 02.04.1448 på By i Veldre på Hedmarken, etter at han forlengst var død. I brevet tar lagmannen på Opplandene, Ravald Niklisson, opp prov i en sak mellom Jon Gyrdsson og Østen Godensson angående ødegården Lier på Veldre (DN III 797). Jons farfar - Ingjald i O, Vang på Hedmarken - hadde i sin tid fått gården Lier med sin kone, hustru Cecilia, som var datter av Sigurd Havtorsson til Giske. Leik Trondsson hadde bygslet Lier av Ingjald i O, og etter Ingjalds død, av hustru Cecilia. Da også hustru Cecilia var død, hadde deres sønn Gyrd Ingjaldsson i O solgt Lier til Goden Leiksson, en av sønnene til Leik Trondsson. Godens sønn var Østen Godensson som i 1448 prøvde å bevise sin rett til gården Lier. Jon hadde ved denne anledning, 2. april, hverken bevis eller vitne å føre for den rett han mente å ha til gården Lier, men skulle fremlegge dette noe senere (DN III 797).

    Om den Jon Gyrdsson som omtales i brevet av 02.04.1448 er identisk med Jon Gyrdsson på Botner omtalt i følgende brev, må også Eivind Gyrdsson være sønnesønn til Ingjald Guttormsson og Cecilia Sigurdsdatter på O!

    03.04.1443 var brødrene Eivind og Jon Gyrdsson på Botner, Høland, og kunngjorde at de hadde «atter wunnet medh laghum» (dvs. tatt på odel) gårdene Segestad, Kalstad og Gryte i Gausdal i Gudbrandsdalen. Videre gjør de helt klart at dersom noen skulle prøve å lovfeste disse gårdene, det være seg biskopen eller «anner man», da ville brødrene stevne dem for «skuld ok skadha». Leilendingene gjøres ansvarlige for gårdene, og brevet sendes til Vilhelm Segestad og Erik Kalstad (DN IX 288):
«Þet skal allom godhum monnom witerlikt wera ad er þet sa ad nokor loghfesster þe ierdher sasum wy hafua atter wunnet medh laghum som eiter Seghastadher Kalstadher Grytenne hwat þet er helder biskuppen eller anner man þa wilia wy brøderrenne theim tilsstande badhe fore skuld ok skadha pa fyrnemde ierdher. en fulkomeleghe skula þe lanbolenne os brødernenne fore loghum swara vmmen þe lata nokra lunindh vndan ganggha som til þeim iordhum fyrnemdh hafua leget ad forno fare ok sa sum wart doms bref vt wisser. Til meire wisse setter ek Eiuindhe Giurssson mit insiglæ fore þettæ bref er giort war j Botnum a Raumerike mywikkedaghæn nesste efter mitfassto a fyrsste are rikis okars wyrdelix herræ herræ Krisstofer med gusnadh Norex kunx. Ek Eiuinde Giurssson ok Ion Giursson sende yder þettæ bref.»
Tillegg:
«Wiliemme Seghastade ok Erikke Kalstadhe sendes þettæ bref.»
Sammendrag:
Brödrene Eyvind og Jon Gyrdssönner kundgjöre Vilhjalm (Aasmundssön) Segestad og Erik Kalstad, hvorledes de ville forholde sig mod dem, der maatte lovfæste Gaardene Segestad (Seielstad), Kalstad og Gryte (i Gausdal), samt gjöre Leilendingerne ansvarlige, for hvad der maatte komme fra disse Gaarde.

    Fartein Valen-Sendstad har omtalt dette brevet og sier: «Det er noe mer enn skarpsindig bondejus vi støter på her, det er intet mindre enn en harmdirrende protest mot selveste biskopen på Hamar som hadde slått mer jord under seg enn noen annen mann i denne bygda.»

    Det er vel ikke usannsynlig at biskopen faktisk har vært frempå i dette tilfellet, for alt fem år tidligere var Eivind Gyrdsson på Segestad, en gård som brødrene da antagelig alt eide. I et diplom datert Segestad 10.02.1438 gir Eivind Gyrdsson Vilhelm Asmundsson fullmakt til å lovfeste så mye i gården Vålen Nedre, Gausdal, som hustru Tora besitter (DN IX 272):
«Þet se ollum godhum monnum kunnikt þet ek Eiuindhe Giurssson kennes þes med þesso mine ofne brefue þet ek hafuer gefuet Viliem Asmunsson fult vmbot ok logleghe ad logfeste jord þe som eiter Wordene j nedregardenum j Gausdals sokn, swa mykit som hustru Þore ber þer j med rette ok hennes bref watter þer vm. Til meire visso trykker ek mit insigle fire þette bref er giort war a Segastadum manedaghen j nyo wiku fassto anno dominj mo cdo xxx viij.»
Sammendrag:
Eyvind Gyrdssön kundgjör, at han har givet Vilhjalm Aasmundssön Fuldmagt til at lovfæste den Del af nedre Vorden (Vaalen) i Gausdal, som Hustru Thora besidder.
Kilde: Efter Orig. p. Papir i norske Rigsarkiv. Det bagpaa trykte Voxsegl affaldet.

    Vilhelm Asmundsson, som synes å ha bodd på Segestad, nevnes forøvrig også 10.01.1446 da han får kvittering av biskop Gunnar av Hamar for fullt regnskap over Gausdals kirkes inntekt og utgift (DN VI 497).

    Brødrene har tydeligvis sterke eierinteresser i Gausdal. Og når de i 1443 på Botner utsteder et brev om gods i Gudbrandsdalen, må det være fordi de også eier denne gården. Det kan se ut som om Eivind på denne tiden bor på Botner, og broren Jon nevnes nærmest bare som medutsteder av brevet, idet det gjelder deres felles interesser.

    Jon har trolig vært den eldste av brødrene selv om Eivind nevnes først i brevet av 1443. Men dette brevet er åpenbart ført i pennen - om enn ikke bokstavelig - av Eivind som også er den eneste av brødrene som nevnes ved navn i selve teksten, og trolig har han beseglet det alene. Jon nevnes ved navn bare under selve brevteksten, mens de i teksten omtales om «wy brøderrenne». Som antydet har Eivind trolig bodd på Botner på denne tiden, mens broren Jon, som eldste sønn åpenbart har overtatt farsgården O, Vang.

    Antagelig etter brorens død en tid etter 1448, synes Eivind å ha flyttet bort fra Høland igjen. I alle fall nevnes han flere ganger som lagrettemann og medbesegler av diplomer utstedt på Hamar, nemlig i 1457 (DN II 817), 1462 (DN III 859), 1466 (DN XXI 553), 1469 (DN I 889) og siste gang 22.03.1471 (DN II 880). Hele denne tiden har Eivind formodentlig bodd på farsgården O som ligger like ved Hamar, og som han kan ha overtatt etter sin brors død. 1