Biografi - Biography

Levde omkring 930.

Håkon og Gunhild hadde sønnene Njål og Øyvind Skaldespiller.

Fra Snorre Sturlasson: Eirikssønnenes saga:
«1. Eirikssønnene fikk kongedømme i Norge etter at kong Håkon («den Gode») var falt. Harald var den som førte blant dem, og han hadde størst verdighet; han var også den eldste av dem som levde dengang. Moren, Gunnhild, hjalp dem mye med styringen av landet, hun ble kalt «kongsmor». Disse mennene var høvdinger i landet den gang: Trygve Olavsson øst i landet og Gudrød Bjørnsson i Vestfold, Sigurd Ladejarl i Trondheimen, og Gunnhildssønnene hadde Vestlandet.

Første vinteren gikk det bud og sendemenn mellom Gunnhildssønnene og Trygve og Gudrød; da ble de helt forlikt om det at de skulle ha like stor del av riket under Gunnhildssønnene som de hadde hatt under kong Håkon. Det var en mann som het Glum Geiresson, han var skald hos kong Harald, en kjekk og modig mann. Han laget denne visen etter Håkons fall:
    Vel har Harald hevnet Gamle, hærmenn mistet livet,
    fram gikk fyrsten folkedjerv i striden.
    Mørke ravnet mesker seg med blod fra Håkon
    våpnene ble farget, vet jeg, over havet.
Denne visen likte folk godt. Men da Øyvind Finnsson hørte det, så kvad han den visen som er skrevet her foran:
    Før har fluktsky konge farget sverd i Gamles blod,
    mens motet svulmet; - sverd fikk òg Fenrir føle -
    dengang han uforstrøden alle Eiriks sønner
    drev på sjøen. Nå sørger spydfolk over kongen.
Denne visen ble også ofte kvedet. Da kong Harald hørte det, reiste han sak mot Øyvind for det og ville ha ham straffet med døden, helt til vennene deres fikk i stand forlik, Øyvind skulle bli hans skald, slik som han før hadde vært Håkons. De var nære frender, for Øyvinds mor Gunnhild var datter til Halvdan jarl, og hennes mor var Ingebjørg, datter til kong Harald Hårfagre. ...» 1