Biografi - Biography

Markgreve.

Levde mellom 799 og 814.
    Hunfrid var forstander over Raetia og Istrien under Karl «den Store» og Ludvig «den Fromme». Han må altså ha levet 814.

    I første halvdel av det 9. århundre grundet han frueklosteret Schännis i nordøstre Sveits. 1

"

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Hunfrid I (latin: Unfredus) var markgreve av Istria og, ifølge noen kilder, hertug av Friuli fra 799 til ca. 804, da en hertug John styrte Istria.

    Han var grunnleggeren av familien kalt Hunfridingene.

    Hunfrid nevnes først i Istria som "marchio" i 799, samme år som Erik av Friuli døde.

    Han var greve av Raetia i 806 og 808.
    En oversikt over hans presiderende over en offentlig domstol i Rankweil i egenskap av greve av Raetia ("Reciarum comis") har overlevd. Han avhørte vitner, bestemte grenser for en omstridt eiendom, beordret dommere ("scabini") til å søke bevis og avsa en skriftlig dom.
    Den overlevende kilden beskriver ham som en "vir inluster".

    Basert på hans nærvær i en liste over personer i "libri memoriales" i Reichenau og klostret i Sankt Gallen, antas han å ha giftet seg med Hitta (Hidda) fra Udalriching-famlien, sannsynligvis niese eller barnebarn til Gerold av Vinzgouw og dermed kusine eller niese til Eric, Hunfrids forgjenger i Italia.

    Basert på de samme minnebøkene var han sannsynligvis far til
Adalbert, hans etterfølger som markgreve i Raetia,
Odalric, greve av Barcelona i en annen del av imperiet, og
Hunfrid II, "dux super Redicam" (hertug over Raetia) og
                                                      far til de senere Hunfridingherugene av Schwaben.»

"

Romerske provinser, bispedømmer og veier i Alpene omkring 395 e.Kr. (Marco Zanoli). (Wikipedia).

  «Hunfridingene eller Burchardingene (Bouchardids) var en familie av sannsynligvis alemannisk opprinnelse selv om historikeren Elizabeth Meyer-Marthaler i "Rätien im frühen Mittelalter" (Zurich: Leeman, 1948) anså at de var av frankisk opprinnelse. De var fremtredende i hjemlandet, og ble til slutt det første hertugdynastiet i Schwaben
    Det første kjente medlemmet av familien var Hunfrid, markgreve av Istria og, ifølge enkelte kilder, siste hertug av Friuli under Karl den Store fra 799. Det siste medlemmet av klanen var Burchard III, hertug av Schwaben, som døde i 973. Etterkommere av dynastiet levde videre i kvinnelinjen gjennom huset Wettin.
    De vanligste og ofte tilbakevendende navnene i familien var Hunfrid, Adalbert, Odalric/Ulric og Burchard. Under fremveksten av "Jüngeres Stammesherzogtum" dvs. si de "yngre" stammehertugdømmene, var hunfridingene, som konradinerne i Franken, blandt de mektigste blant mange godt forankrede eldgamle familier som kjempet om overherredømmet i Schwaben. Det tok lengre tid for dem å etablere sitt arvelige hertugdømme enn Liudolfingene i Sachsen eller Liutpoldingene i Bayern.
    Da hunfridingene Odalric og Hunfrid III gjorde opprør mot Ludvig den Tyske på 850-tallet og flyktet til Karl den Skalledes hoff i Vest-Franken, ble de forlent med Gothia og til og med gitt tittelen "marchio", men selv om de klarte å håndtere trusselen fra maurerne i Iberia, klarte de ikke å etablere et dynasti der.
    Hunfriding-slekten er vanskelig å spore med sikkerhet. At de senere schwabiske hertugene var etterkommere til markgreven av Istria og i slekt med andre grever med navn som var vanlige i familien er vanskelig å bevise med sikkerhet, men er likevel svært sannsynlig.» 2