Biografi - Biography

Dronning.
Død 1035.

    Astrid var ifølge Snorre datter til Olof Skötkonung og hans frille, Edla, og derfor helsøster til Emund «Gammel». Navnet finnes kun i islandske kilder, og det har derfor blitt vanlig å anvende den norske formen, selv om hun som sin faster i Danmark, nok kalte seg Estrid.

"

    Da dronningen ikke var god mot sine stebarn, sendte kong Olof barna til oppfostring hos fremmede. Astrid kom derfor til en fremstående mann i Västergötland som het Egil. Opplysningene lar seg ikke kontrollere, men er ikke usannsynlige.

    Vanskeligere blir det når det gjelder det første store vendepunket i hennes liv, giftemålet med Olav «den Hellige» i 1019. Kildene beretter enstemmig at Olav først hadde fått løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, men at dette løfte ikke ble innfridd. Ingegjerd ble i stedet bortgift med Jaroslav, storfyrsten av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den blivende svigerfaren. Den legendariske Olofs-sagaen lar Astrid selv by ut seg. Begge versioner forefaller urimelige og tendensiøse. Mest rimelig er fremstillingen i «Fagerskinna», som skriver at kong Olof i Sverige tilbød å gifte bort Astrid med den hjemgift som han tidligere hadde avsatt for Ingegjerd. Situasjonen var neppe slik at dette tilbud om forlik skulle kunne avvises av den norske kongen.

    Fra Snorre Sturlasson: Magnus den godes saga:
  «1. ... Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et mangment ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: «Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt forat hans styrke kan bli så stor som råd er, hverken folkemakt, som jeg rår for, eller penger.» ...» 1

"

Astrid Olofsdotter, illustration till «Heimskringla» av Christian Krohg fra 1899. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Astrid Olofsdotter († 1035) var dronning av Norge til 1030 da Olav Digre ble drept i slaget på Stiklestad.
    Hun var datter til den svenske kongen Olof Skötkonung († ca. 1021) og hans frille Edla. Astrid ble gift 1019 i Sarpsborg med Olav.
    Kong Olav ble erklært som helgen etter sin død og kjent over hele Europa som Olav den Hellige.

    Astrid eller Estrid.
    Astrid er det navnet som vi kjenner fra Snorre Sturlasson, og på grunn av Snorres autoritet er det dette norske navnet hun kjennes under, men sannsynligvis het hun Estrid som sin tante i Danmark og sin stemor i Sverige. Som datter til svenskekongen Olof var hun søster til Emund den Gamle som etterfulgte sin halvbror Anund Jakob på den svenske tronen i 1050.

    Det fortelles at dronning Estrid ikke var vennlig innstilt til sine stebarn og kong Olof sendte derfor barna til fostring hos fremmede slik skikken var den gang. Astrid kom til en fremstående mann i Västergötland som het Egil.

    Den uvennlige svenskekongen.
    Svenskekongen hadde vært med på å drepe kong Olav Tryggvasson av Norge ved årtusenskiftet, og da Olav Digre reetablerte det norske kongedømmet femten år senere var det ikke gode forbindelser mellom det svenske og det norske kongehuset. Stormenn i begge land forsøkte imidlertid å etablere en fredsavtale som skulle forsegles ved at Olav Digre giftet seg med Olof Skötkonungs ektefødte datter, Ingegjerd Olofsdatter.
    Svenskekongen verget seg på det svenske tinget i Uppsala, men da han ble truet med opprør ga han seg og gikk med på avtalen. Men løftet ble ikke innfridd. Hans ektefødte datter ble bortgift til Jaroslav I av Kiev, storfyrste av Novgorod. At Astrid i stedet ble dronning i Norge forklares av Snorre med at Ragnvald jarl i Västergötland fikk Olav til å gå med på å gifte seg med Astrid for å irritere den kommende svigerfaren. Den islandske kongesagaen "Fagerskinna" skriver at Olof Skötkonung tilbød å gifte bort Astrid med den medgift som han tidligere hadde gått med på å tilby for Ingegjerd, hvilket sannsynligvis var godt nok for den norske kongen om freden skulle opprettholdes. Snorre mener at det var Ragnvald jarl som betalte medgiften for å opprettholde avtalen, og at ekteskapet skjedde mot svenskekongens vilje.

    Ei vakker, veltalende kvinne.
    Snorre beskriver Astrid i rosende vendinger:
  "Hun var en svært vakker kvinne og visste vel å velge sine ord, blid og medgjørlig og gavmild på gods. Da hun var voksen, var hun ofte hos sin far, og alle mennesker likte henne godt."

    Olav Digre var konge av Norge i femten urolige år før han døde på Stiklestad. Sammen med Astrid fikk han muligens datteren Ulvhild Olavsdatter (* ca. 1020 - † 1070) som ble gift med hertug Ordulf av Sachsen (* 1020 - † 1072), sønn til Bernhard II av Sachsen. Snorre kaller ham "Otta av Brunsvik (Braunschweig) i Saksland", Han hjalp senere Magnus Olavsson den Gode på hærferd i Danmark.

    Den gode stemor.
    Morskapet til Ulvhild er noe uklart da andre kilder mener at hun var datter til Alvhild, en frille Olav Digre hadde med seg fra England. Olavs sønn, Magnus Olavsson, blir også oppført som sønn til svenske Astrid, men dette er ikke riktig da Snorre klart sier at Astrid er hans stemor. Magnus er derfor også et produkt av en frille. Men det var ikke et dårlig forhold mellom stemoren og Magnus. I innledningen til Magnus den godes saga skriver Snorre:
  "Her blir fortalt at da kong Magnus fór vest fra Gardarike, seilte han først til Svitjod og opp til Sigtuna. Da var Edmund Olavsson konge i Svitjod; der var da også dronning Astrid, som hadde vært gift med kong Olav den hellige. Hun tok særdeles vel imot Magnus sin stesønn, og lot straks stevne et talrikt ting et sted som blir kalt Hangrar. På det tinget talte Astrid og sa så: 'Til oss er nå kommet kong Olav den helliges sønn, som heter Magnus. Han vil fare til Norge og kreve farsarven sin. Jeg har stor skyldighet til å hjelpe ham til denne ferden; for han er min stesønn, slik som det er kjent for alle, både svear og nordmenn. Jeg skal ikke spare på noe som jeg har i min makt for at hans styrke kan bli så stor som råd er, verken folkemakt, som jeg rår for, eller penger. Og alle de som gir seg i lag med ham på denne ferden, skal være visse på fullt vennskap av meg.' Slik talte hun lenge og klokt..."

    Øyensynlig har Astrid hatt en viss makt og prestisje i Sverige også etter at hun rømte fra Norge.

    Hun dør i 1035, og overlevde sin mann med fem år.» 2