Biografi - Biography

Greve.
Født 11.11.1082.
Død 01.08.1131.

    Ramón den Store («el Grande») var greve av Barcelona 1096-1131.

    Da faren døde knapt en måned etter hans fødsel, fikk han den første støtte av sin energiske mor og kom under hennes formynderskap. Dette ble i 1085 feiret av Cortés. Vistnok samme år giftet hun seg igjen med Aimerico I av Narbonne.

    15 år gammel overtok Ramón styret. Han hadde da også fått grevskapet Tarragona etter «el Fratricida» foruten arv etter sin far og farfar.

    Med Dulcia fikk han Carlat, Arle, Provence og rettigheter i Carcasona, Narbonne og Redés. Han utøvet også jurisdiksjon over grevskapene Vallespir, Fenollet, Parapertusa, Capcir, Domassà og deler av Rasés og Sabartés. Han antok derfor titelen marquis av Barcelona samt greve av Besalù, Provence etc.

    Under ham hadde Katalonien sin storhetstid. Han ble imidlertid hemmet av araberne som gikk i land på de baleariske øyer og Tortosa, samt av sjørøverne fra barbareskerne. Etter å ha gjenerobret grevskapet Carcasona, sendte han en flåte og lot den forene seg med pisanernes, lukkesernes og romernes flåter for å angripe Majorca. Hele Majorca ble erobret i 1115, og katalonierne bosatte seg der i stort antall. I 1120 beleiret han Tortosa og tvang denne bys og Leridas guvernør (vali) til å betale tributt.

    I 1125 innkalte han Cortés i Barcelona for å løse endel stridigheter mellom adelen og geistligheten.

    Han var gift
1. gang med Maria av Bibar, datter til «el Cid»,
2. gang med Almodis, og
3. gang i 1112 med Dulcia av Rouerque.

    Etter Dulcias død i 1128 gikk han, trett av livet og trist over å være blitt enkemann for tredje gang, inn i tempelherreordenen den 14.07.1130, og ga ordenen slottet Grañena. Han ble begravet i klosteret Santa Maria de Rippol. 1

"

T. v. Ramón Berenguer III som statue i Barcelona. T. h. Ramón Berenguer III spikrer banneret til Barcelona på slottet Fos (Fos-sur-Mer, Provence) (Mariano Fortuny (1857), Royal Catalan Academy of Fine Arts i San Jorge (på depositum i Palace of Generalitat of Catalonia). (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Ramón Berenguer III den Store (* 1082 - † 1131) var greve av Barcelona, Girona og Osona fra 1082. Han samregjerte først med sin farbror, Berenguer Ramón II og alene fra 1097. Han var også greve av Besalú fra 1111, Cerdanya fra 1117 og Provence fra 1112, alt frem til han døde i Barcelona i 1131. I likhet med Ramón Berenguer I, var han greve av Provence fra 1112 i ekteskap med Dulcia av Provence.
    Ramón Berenguer III ble født i Rodez, han var sønn til Ramón Berenguer II (* etter 1053 - † 1082) og Mathilde av Apulia ( † ca. 1111). Han etterfulgte sin far etter hans død i samregjering med med sin farbror Berenguer Ramón II. Etter å ha tvunget sin farbror i eksil, var han enehersker fra 1097.

    Under hans regjeringstid ble de katalanske interesseområdene utvidet på begge sider av Pyreneene gjennom ekteskap, arv eller som forleninger, han innlemmet nesten alle katalanske grevskap bortsett fra Urgell og Peralada. Han arvet grevskapene Besalú i 1111 og Cerdanya i 1117 og i 1112 giftet han seg med arvingen til Provence, Dolcia. Hans domener strakte seg mot øst helt til Nice.
    I allianse med greven av Urgell erobret Ramón Berenguer III Barbastro og Balaguer. I 1118 erobret og gjenoppbygde han Tarragona som han gjorde til en metropolitisk bispestol for kirken i Catalonia. Metropolitt er biskoptittelen innen den ortodokse kirken for biskopene i en provinshovedstad. Tidligere hadde Catalonia lydt kirken under erkebiskopen av Narbonne.
    Han etablerte samarbeid med de italienske sjørepublikkene Pisa og Genova og angrep sammen med Pisa Mallorca og Ibiza. Disse var da under muslimsk styre og flere kristne slaver kunne frigjøres. Øyene ble deretter lydriker under Barcelona. Ved hjelp, blant andre av Pisa, utførte han også angrep mot det muslimske fastlandet på den iberiske halvøy, inkludert Valencia, Lleida og Tortosa.

    Mot slutten av livet ble Ramón Berenguer III tempelridder. Han overlot fem katalanske grevskap til sin eldste sønn Berenguer Ramón II og Provence til sin yngre sønn Berenguer Ramón I, begge fra hans tredje ekteskap.

    Hans første hustru var María Rodríguez de Vivar († ca. 1105), nest eldste datter til Rodrigo Díaz de Vivar, kjent som "El Cid" (* ca. 1040 i Vivar, Burgos - † 10.07.1099 i Valencia).
    De hadde barna:
Maria, gift med Bernat III († 1111), greve av Besalú.
Jimena, også kjent som Eixemena, gift med Roger III, greve av Foix.

    Med hans andre hustru, Almodis, var det ingen barn.

    Han var tredje gang gift med Douce († ca. 1127), arving til Provence.» 2