Biografi - Biography

Gaardmand.
Født omkring 1742.
Død 09.08.1827 i Aabel Bye, Tislund sogn (Haderslev amt).
Begravet 12.08.1827 fra Tislund kirke, Tislund sogn (Haderslev amt). 5

Levde fra 1772 til 1782 i Gøtterup, Tislund sogn (Haderslev amt).
Levde 1801 i Aabel Bye, Tislund sogn (Haderslev amt).
    Det er oppgitt at Truels Hansen som døde 1786 i Aabel by, skal være far til Hans. Dette er trolig korrekt, men har ikke vært mulig å verifiere med sikkerhet. Far til denne Truels Hansen skal i følge samme kilde hete Hans Matthisen.
    Denne Truels må være født omkring 1710. Om han er født i Tislund kan dette ikke kontrolleres, da kirkebøkene her mangler for årene 1705-11. Samtidig er folketellingen for 1787 kun tilgjengelig for Toftlund sogn i Nørre Rangstrup herred og Haderslev amt.
    I 1737 skal han i Ruerup som ligger nær Aabøl betale kirkeskyld, og må da være født ca. 1710-17. Han skal ha overtatt ¼'s gård sammen med Nis Jensen - ¼ gård - og Clement Jacobsen - ½ gård - fra Peter Hansen - ½ gård - og Hans Petersen - ½ gård.
    Truels døde i 1786: «D. 28 May Begravet Troels Hansen af Aabel ao ætatis 76»
  (Kirkebok Tislund-Bevtofte, 1703-1809: «Døde i 1786», folio 305).
    Fra Retsbetjentarkiver - Aar 1747 (Kilde: Kjeld Lindholm):
«Dorthea Hanses i Baulund død for nogle uger siden efter hende Ægtemand Hans Matthiesen. Hun har siddet i uskiftet Bo med sin 5 børn.
  Ældste Søn Mathis Hansen som er bosiddende i Baulund.
  Næstældste Søn Truels Hansen (antagelig 22 Aar) Født ca 1720-25.
  Den tredie Bror Michel Hansen paa Woldborgsdag 500 Mark Courant.
  Den fjerde Søster Leene Hansdatter som er 20 Aar gammel zum Curator Hans Lansen i Baulund, naar hun har opnaaet hendes 22de Aars Alder og kommen udi Ægteskab. 300 Mark plus Klæder».
    Om den næstældste sønnen står:
    «Den andre Søn Truels Hansen arver og beholder sine Forældres halve Gaard og Fæste Grund i Baulund.
  Til den tredie Broder Michel Hansen paa Woldborgsdag 500 Mark lübsk Courant.
  Til fjerde Søster Leena Hansdatter som er 20 Aar gammel zum Curator Hanns Lassen i Baulund, naar hun har opnaaet hendes 22de Aars Alder komme udi Ægteskab 300 Mark plus Klæder,
  den 5te Søster Mette Hansdatter 17¾ Aar eum Tutor Niels Nissen i Baulund ligeledes det samme som hendes Søster ere bleven exforomi.
  Truels Hansen betaler Contract mellem Truels Hansen og sine Søskende 15 August 1747 angaaende deres Fædrene og Mødrene Arv».

    Nørre Rangstrup Herred hørte i middelalderen til Barvid Syssel. Senere kom det inn under Haderslev amt. I herredet lå sognene Agerskov, Bevtoft, Branderup, Tirslund og Toftlund som idag tilhører Nørre-Rangstrup kommune.
    Haderslev amt besto av herredene Frøs, Gram, Haderslev, Nørre Rangstrup og Sønder Tyrstrup.
    I 1864 ble Nørre Tyrstrup Herred overført fra Haderslev til Vejle amt. Etter Kommunalreformen i 1970 ble Haderslev amt en del av det nye Sønderjyllands amt. Amtets sogn inngikk i kommunene Christiansfeld, Gram, Haderslev, Nørre-Rangstrup, Rødding og Vojens i Sønderjyllands amt.

    Det var noen få ulikheter mellom Slesvig og Sønderjylland. Øyene Ærø og Femern tilhørte hertugdømmet Slesvig, men kan neppe kalles Sønderjylland. Als tilhørte også Slesvig, men ble heller ikke nødvendigvis regnet som en del av Sønderjylland i eldre tid. Det samme gjelder Helgoland.
    Inntil 1864 var det noen områder på Slesvigs vestkyst, de kongerigske enklaver samt byen Ribe selv, som tilhørte Ribe Stift og dermed kongeriket, selv om de var omsluttet av hertugdømmet. Ved freden etter krigen i 1864 foretok man en landutveksling, slik at de ble innlemmet i Slesvig. Til gjengjeld beholdt Danmark Nørre Tyrstrup herred, som omfattet åtte slesvigske sogn syd for Kolding, området omkring Ribe og Ærø.
    Sønderjylland var i høymiddelalderen et danskt grenseområde som ble styrt av en jarl med særlig stor makt. Den siste jarlen av Sønderjylland, Knud Lavard, antok den tyske hertugtittel for sitt jarledømme. Etter 1386 ble navnet Slesvig mer og mer almindelig, oppkalt etter hovedbyen Slesvig.
    Forbindelsen mellom Kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble til et lensforhold og en personalunion, men samtidig var Ejderen Danmarks historiske sydgrense.
    Slesvig var i det 19. århundre årsak til mange konflikter mellom Kongeriket Danmark og Preussen. I 1848 krevde de tyske liberale at Slesvig skulle opptas i det tyske forbund, og at Slesvig skulle slås sammen med Holstein til en felles stat. De danske liberale ville derimot ha Slesvig knyttet nærmere til Danmark.
    Da Frederik den 7. lovet danskene en dansk grundlov, samtidig som tyske slesvig-holsteinere krevde deres egen stat, utløstes et opprør i Kiel som førte til borgerkrig. Denne krig, Treårskrigen, varte fra 1848 til 1850. Opprørerne led nederlag, og krigen endte med at stormaktene i Europa krevde status quo gjenopprettet.
    I løpet av 1850-årene oppsto det en forfatningskrise i Danmark, hvor det viste seg vanskelig å holde sammen helstatens forskjellige deler. De nasjonale spenninger i Slesvig ble ikke mindre. Det Tyske Forbund ønsket å hjelpe sine landsmenn i Slesvig, og Preussen hadde ambisjoner om mer makt. Konflikten endte med den 2. Slesvigske krig i 1864. Deretter ble Slesvig en del av Preussen.
    Etter 1864 ble Slesvig i første omgang forvaltet av Preussen, mens Holstein ble forvaltet av Østerrike. Etter Preussens seier i den tysk-tyske krig i 1866 ble Slesvig innlemmet i Preussen som en del av den preussiske provins Slesvig-Holstein.
    Hertugdømmet Slesvig lød den Jyske Lov (som senere også forelå i nedertysk og høytysk versjon). Det gjaldt også etter 1864, helt til innførelsen av Preussische Landesgesetz i 1900.
    Etter Tysklands nederlag i 1. verdenskrig ble det avholdt en folkeavstemning i Nord- og Mellomslesvig. Ved gjenforeningen i 1920 kom Nordslesvig igjen under dansk styre, nå ikke som et hertugdømme, men som en integrert del av Danmark.
    Den preussiske provins Slesvig-Holstein ble etter 2. verdenskrig en av Tysklands delstater og dermed en del av Forbundsrepublikken Tyskland. I Nordslesvig lever i dag et tyskt mindretall, i Sydslesvig et danskt og et frisiskt mindretall.
    Ut fra stedsnavnenes opprinnelse var området nord for Egernførde Fjord, Rejde Å og Trenen opprinnelig bebodd av danskene, mens området ut mot Vesterhavet var frisiskt. Stabelholm, Jernved og naboområderne nær Ejderen var opprinnelig dekket av skog eller sump, men ble gjennom middelalderen bebodd av saksere.
    Danskt språk ble etter hvert fortrengt til fordel for nedertyskt i den sydlige halvdel av Slesvig. Det skjedde dels gjennom innvandring, dels fordi holsteinske adelige ervervet landområder og omdannet disse til gods. Især etter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i stedet for latin og etter innførelsen av folkeskolen omkring 1800, tok utviklingen fart. Tysk var administrasjonens språk i hele Slesvig, men i den nordlige del var kirkespråket dansk, da presterne ble utdannet ved domkapitlet i Haderslev. Språkgrensen mellom danskt og tyskt kirkespråk kom senere stort sett til å falle sammen med de nasjonale sympatier og den senere grense fra 1920. Den danske regjering forsøkte med språkreskriptene av 1851 å tvinge fram danskt skolespråk i de områder hvor landbefolkningen fortsatt talte dansk. Det ble i stor utstrekning oppfattet som et overgrep og førte til det motsatte resultat, nemlig at mange lærte deres barn å tale tysk og valgte den slesvig-holsteinske siden i konflikten.

    Hans giftet seg første gang med en Ann-Cathrina. De fikk datteren Dorte Maria i 1772:
«Dom: 18de Trinitat. d 18 Octobr: Døbt Hans Truelsens og Ann-Cathrina Hanns Daatter af Gøtterup
    noie Dorthea Maria,
Test: Bapst: Anna Kirstina Peders, Kirsten Jesbes(?), Peder Johansen, Hans Madzen alle af Gøtterup»
(Kirkebok Tislund-Bevtofte, 1703-1809: «Fødde», folio 221).
    «Hanns Daatter» betyr her hans datter. Vi vet derfor ikke hva hans kone het til etternavn. Hennes dåp, deres gifte eller hennes begravelse er ikke funnet i kirkebøkene for Tislund eller Bevtofte.

    Han giftet seg så med Kirsten i 1780:
«D. 26 octob copuleret Enkemand Hans Truelsen og Pige Kirsten Knudsdotter af Gøtterup».

    Det er mulig at de har flyttet til Tislund fra et annet sted, da innførsel om deres dåp ikke er funnet i kirkebøkene for Tislund eller Bevtofte.
    Et problem er at folketellingen for 1787 kun er tilgjengelig for Toftlund sogn i Nørre Rangstrup herred og Haderslev amt.

    Etter at Kirsten døde, giftet Hans seg i 1800 med enken Anna Matzdatter.
«Enkemand Hans Truelsen og Enken Anna Anderses, begge i Aabel den 27 December»
(Kirkebok Tislund-Bevtofte, 1703-1809: «Copulerede», folio 108).
«Anderses» betyr her at Anna tidligere hadde vært gift med en Anders!

    Folketellingen for Tislund, Aabel Bye i 1801 viser:
[Navn, Alder, Civilstand, Stilling i husstanden, Erhverv]
«Hans Trulsen, 58, Gift, Huusbonden, Gaardmand,
An Matzdatter, 57, Gift, Konen, Knipler,
Bodel Trulsen, 11, Ugift, Mandens daat., Knipler,
Margret Jeppes, 78, Enke, Kostkone, Knipler,».

    Anna døde i slutten av 1806:
«Anna Hanses døde 27 Decb gl 66 Aar»
(Kirkebok Tislund-Bentofte, 1703-1809: «Tiislund Sogn», folio 491).

    Han giftet seg så i 1812 for fjerde gang med enken Maren Matzes af Nusrup:
  «Den 3 April 1812 blev Enkemand Hans Truelsen af Aabel og Enken Maren Matzes af Nustrup Sogn Indskrevne som Forlovede. Proclamation begynder 1 Søndag efter Paaske»
(Kirkebok Tislund-Bevtofte, 1703-1809: «Forlovede og proclamerede», folio 514 nr. 19).
  «Den 9 May copulerede sig efter foregaaende Tillysning her og i Nustrup, og levert Attest fra Pastor Gjortz.
    Enkemand Hans Truelsen af Aabel og Enken Maren Madzes af Nustrup.
Som Forlovere for dette Par, der lovede at være ansvarlig for, at der var intet lovstridigt i Deres Ægteskab har undertegnet. 2 Mænd egenhendig heri Underskrevet»
(Kirkebok Tislund-Bevtofte, 1809-14: «Copulerede i Tiislund Sogn 1812», folio 555).

    Hans døde i 1827, 86 år gammel:
«No 61.
Dødsdagen. 9 Aug 1827.
Begravelsesdagen. 12 Aug 1827.
Den Dødes For- og Tilnavn. Hans Truelsen.
Stand & Haandtering og Opholdsted. Aftagtsmand i Aabel.
Alder. 86 Aar».

    Kjeld Elers Lindholm skriver om kniplingsindustrien i området:
«Tønderske kniplinger viste deres konkurrencedygtighed i Hamburg overfor de brabantiske og de saxiske. De solgtes i København, Hamborg, Lübeck og også til Østersøhavnene. Garnet blev inført fra Flandern og Westfahlen. Der oprettedes også en garnfabik i Slesvig, der i 1790 flyttedes til Løgumkloster ligesom der også oprettedes en garnfabrik i Tønder, der var hovedsæde for kniplingshandelen. Vore forfædre har sansynligvis beskæftiget sig med at kniple. I 1796 flyttede en Kniplefabrik fra Tønder til Møgeltønder. Om den nørreslesvigske Enklave Møgeltønder hedder det i 1766 at næsten alle af kvindekøn beskæftiger sig med at kniple fra 6 års alderen til op i høj alderdom. - Hvor der i Løgumkloster i 1785 kun var een kniplingshandler, var der i 1806 ialt 30, der alle var velhavende folk. I Tønder købstad 1803 (omking det tidspunkt vor Cornelius begiver sig til Vesterborg seminariet) 11 forhandlere (fabrikanter ) (Hjemmeindustri). Man regner med at der omkring år 1800 var ca 20 000 knipleresker i området.» 6