Biografi - Biography

Ekspeditrise.
Født 05.11.1910 på Fødselsstiftelsen, Bergen (HO).
Døpt 16.11.1910 på Fødselsstiftelsen, Bergen (HO). 4
Levde 12.12.1916 i Bergen (HO).
Flyttet omkring 1916 fra Bergen (HO) til Kristiania (OS).
Levde 01.02.1917 i Kristiania (OS).
Flyttet 1973 fra Oslo (OS) til Lier (BU).
Død 06.12.1978 i Lier (BU).
Begravet 13.12.1978 i Lier (BU). 5

    Hildur ble født i 1910 på Fødselsstiftelsen i Bergen og døpt samme sted. Foreldrene oppgis å være «Ugift Styrmand Julius Aas, S/S Kong Erik, Trondhjem», født i 1878, og «Ugift S/S Pige Nora Nilsen, Tordenskjoldg. 13, K.K. [Korskirken]», født i 1888. Faddere var «Gift» Anna Mikkelsen, «Gift» Hedvig Johannesen og «Arb.» Mikkel Mikkelsen. Det fremgår av folketellingen samme år at hennes mor losjerte hos familien Mikkelsen.

    Folketellingen fra 1910 viser at Hildur ble registrert med etternavnet Aas!

    Hildur bodde tydeligvis ikke sammen med sin mor under den tid de bodde i Bergen. Ved folketellingen for Bergen i 01.02.1912 bodde hun i Komediebakken 5, fortsatt med etternavnet Aas.

    «Personliste over folketallet den 1ste februar 1912 i Komediebakken, nr. 5; III etage.
Julius Bernhard Johs. Sandberg - Født 26.09.1874 i Bergen - Trælastarbeider - Gift.
Inga Marie K. Sandberg - Født 14.05.1867 i Drammen - Gift - Indflyttet til Bergen i 1879.
Hildur Aass - Født 05.11.1910 i Bergen».
    Det oppgis at ekteparet bodde på samme adresse 01.12.1910, mens adressen til Hildur pr. 01.12.1910 oppgis å være «Ubekjent».

    Det er vel trolig at Julius Bernhard og Inga Marie var hennes pleieforeldre!

    Komediebakken ligger mellom Nøstet og Engen, ca 250 meter nordvest for «Den Nationale Scene». Strøket ble pulverisert under alliert bombing 29.10.1944. Området lå brakk til femtiårene, da bl.a. Sentralbadet ble bygget der. Komediebakken har sitt navn fra gamle Bergen teater, som også forsvant ved samme ulykke. Der er ingen kirker i umiddelbar nærhet, den nærmeste er Johanneskirken.
    Ved folketellingen i 1910 brukte Julius og Inga etternavnet Johannesen. Han var da «Fyrbøder v/ Gardinfabrik». Det oppgis at Komediebakken 5 var et våningshus i to etasjer. I første etasje bodde 4 voksne og to barn og i annen etasje 3 voksne og ett barn. Dertil bodde en voksen med ett barn på kvisten. Husleien var henholdsvis 260, 284 og 130 kroner pr. år.

    Samtidig bodde hennes mor alene på kvisten i Sandbrogaten 8, og var «Opvartningsjomfru» av yrke. Ifølge «Griegs Adressebok for Bergen» for 1915-16 bodde moren en tid i Fritznersmuget 13 og var da «Dampskibspike», dvs. antagelig ofte til sjøss.

    Hildur har fortalt sine barn at hun bodde i Bergen under storbrannen som brøt ut 15.01.1916, og om sønnen Tore husker rett, ble området hun da bodde i brannherjet.
    Brannen brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

    Hennes mor giftet seg med Adolf Johannes Christiansen hos byfogden i Bergen 31.08.1916 og flyttet til Kristiania 20.10.1916, mens Hildur fortsatt bodde i Bergen 12.12.1916. Dette er notert med gråblyant på Noras folkereregisterkort, men er ikke synlig på den tilsendte kopien.

    Ved folketellingen 01.02.1917 bodde hun med sin mor og stefar i Havegaten 46 - på hjørnet av Hagegata og Kjølberggata - på Kampen i Kristiania. Hun var da 6 år gammel og ble registrert med etternavnet Christiansen.
    Om en formell adopsjon har funnet sted er ikke avklart. Fra 1917 til 1935 var det kun anledning til «svak» adopsjon. Barnet hadde fortsatt arverett etter biologiske foreldre. Fra 1935 kom «sterk» adopsjon der alle bånd til biologiske foreldre ble brutt også arveretten.
    Familien ble ikke boende lenge på Kampen. Folketellingen fra 1918 viser at familien flyttet til Thorshauggate 1 den 13.04.1917 for så 12. juli samme år å flytte til Wilsesgate 10. Her ble familien boende senere.

Hildur ble konfirmert i Trefoldighetskirken 05.12.1926. I kirkeboken fremgår det at hun er adoptert av Adolf Christiansen.

    I 1935 oppgis det at Hildur er ekspeditrise ved Steen & Strøm. Som tilleggstekst anføres «utstyr for manufaktur».

    I adresseboken for 1935 oppgis frøken Hildur Christiansen å bo sammen med Adolf Christiansen i Wilsesgate 10 I, ved Møllergata skole. Hun er da ansatt ved «Steen & Strøm».

    Hildur og Alf giftet seg 09.05.1936 i Trefoldighetkirken. Hun var da exp[editrise] hos Steen & Strøm og bosatt i Wilsesgt 10. Det oppgis at hun ble konfirmert i Trefoldighetskirken i 1925. Foreldre: Kaptein Adolf Christiansen og h. Nora f. Nilsen. Det oppgis feilaktig at hun ble født i Oslo.

    Hildur arbeidet på «Steen & Strøm» til hun giftet seg. Da måtte hun imidlertid slutte å arbeide. Det var ikke tillatt den gang for kvinner å arbeide der om de var gifte. Hun arbeidet så hjemme som syerske til hun igjen fikk arbeide hos Steen & Strøm i midten av 1950-årene.

    Etter at Hildurs mor døde i 1936 søkte hennes stefar skifteretten om å få sitte i uskiftet bo. I søknaden som er datert 05.11.1936, oppgir han som adresse «Nygaard Tøiengt 28 III» og i parantes «DS "Jæderen" D.S.B. Stavanger». Han har altså fraflyttet leiligheten i Wilses gate. Det fremgår av følgebrevet fra «Høiesteretsadvokat Aage Schou» datert Oslo 30.11.1936 at «Hr. og fru Christiansen» tidligere hadde skjenket innbo til datteren. I en påskrift datert 09.09.1937 erklærer Hildur:
    «Undertegnede erklærer at min stedfar Adolf Christiansen har sittet i uskiftet bo med mit samtykke. - Da han nu skal inngå nytt ekteskap er skifte foretatt.»

    Hildurs tremenning, Alvin Andreassen, skriver - basert på samtaler med slekten i Tromsø - bl.a.:
    Nikoline, søster til Hildurs mor Nora, hadde datteren Agnes. Hun igjen hadde to døtre, Rut og Else. Rut har fortalt at hun var på besøk hos Hildur i Oslo. Else, var godt orientert om slekta. Hun har fortalt til Alvin Andreassen at moren Agnes var aktiv i NNN, dvs. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelsforening. Hun ble sendt til Oslo som delegat ved møter og forhandlinger, og bodde/var da alltid hos Hildur. Også Olav Helge, sønn til Olav Lingås og sønnesønn til Hildurs tante, Kristofa, viste om Hildur og sønnene hennes, men kjente ikke til Nora. Han bekreftet at Agnes og Hildur hadde nær kontakt.
    Hildurs sønn, Per, var i det militære i Indre Troms. På permisjon kom han da til Tromsø og bodde på Sydspissen som da var det militæres permisjonssted. Han var da flere ganger på besøk hos Agnes og familien i Helmer Hansens vei.

    Hildur var aktiv i «Oslo Damekor» hvor hun sang sammen med sin svigermor og sine svigerinner, Andrea og Solveig. Hun spilte også piano. 6