Biografi - Biography

Skræddermester.
Født 02.01.1823 i Rendsborg, Holstein.
Døpt 16.02.1823 i Christ- og Garnisons Kirken, Rendsborg. 9
Levde 1829 i Rendsborg, Holstein.
Levde fra 1832 til 1849 i Hellebæk (Frederiksborg amt).
Levde 1849 i Helsingør (Frederiksborg amt).
Levde 1851 i Tikøb (Fredriksborg amt).
Levde fra 1853 til 1855 i Helsingør (Frederiksborg amt).
Død før 1870.

    Jacob er født i Rendsborg, Holstein, 02.01.1823, og døpt der i «Christ- og Garnisons Kirken». Dette fremgår av kirkeboken for Hellebæk hvor han ble konfirmert i 1837:
«1837. De i Hellebek Kirke Confirmerede 19de Søndag e. Trinit: 1ste Octbr.
....
No. 46.
Confirmandens Navn og Opholdssted.
    Jacob Henrik Frederik Nielsen - Kronb. Geværf.
Forældrenes eller Huusbondens, Pleieforældrenes Navn og Boepæl.
    Svend Mogens Nielsen og Hustru Marie Cathrine Grewen.
Confirmandens Alder efter Dag og Datum udviist ved Døbe-Attest.
    Fød i Rendsborg 2 Januar 1823. Døbt 16 Febr: S. A. i Christ- og Garnisons Kirken ibd:
    efter Att. af Prost Callisen.
Dom angaaende Kundskab og Opførsel. K. t god O. Ulastelig.
Naar og af hvem vaccineret. vacc: 13 Septbr: 1835 af Chr. Jacobsen».

    Sønderjylland er den sørligste del av Jylland, og motsvarer til en stor del hertugdømmet Slesvig. Den siste jarl av Sønderjylland, Knud Lavard, antok den tyske hertugtittel for sitt jarledømme, som senere har vært kjent under dette navnet. Idag utgjør området det tidligere Sønderjyllands amt og den nordlige del av Slesvig-Holstein. Sønderjylland var en del av Preussen etter Danmarks nederlag i krigen i 1864. Ved en folkeavstemning i 1920 etter Tysklands nederlag i 1. verdenskrig kom den nordlige del tilbake til Danmark.
    Rendsborg (tysk: Rendsburg) ligger midt i Slesvig-Holstein ved Kielerkanalen og Ejderen, som den gamle hærvei krysset her. Byen knytter seg både til Sydslesvig og Holstein og har ca. 36.000 innbyggere.

    Festningen Rendsborg ble anlagt av Christian 3. i slutten av 1600-tallet. Under den 30-årige krigen og under svenskekrigene ble den gjenstand for adskillig hærverk. Christian 5. bygde ut festningen ytterligere under den skånske krig. Den fikk derved sitt nåværende preg med Kronværk mot nord, Ejderøya som den sentrale del og Nyværk mot syd.
    På festningens sydportal - Holsteinporten - ble Ejderstenen oppsatt i 1670 med innskriften «Eidora romani Terminus Imperii» (Ejderen, det romerske rikes grense). Her gikk grensen mellom de tysk-romerske og danske rikene, og her gikk Ejderens sydlige løp, som vi kan se rester av i det som nå heter Stadtsee. Tavlen ble fjernet av Frederik 6. i 1808, da han nok forsto at den var ment å skulle fremheve den tysk-romerske herlighet. Den finnes nå i Tøjhusmuséet i København. Holsteinporten forsvant i forbindelse med nedleggelsen av Rendsborg-festningen i 1854.
    Sentrum for Nyværk var Paradeplassen, hvorfra tropper kunne sendes til voller og bastioner omkring byen via de gater som stråler ut fra plassen. På Paradeplassen ligger bl. a. kommandantboligen. Her døde Christian 7. i 1808 av et slagtilfelle, angivelig like etter at han hadde sett spanske hjelpetropper rykke inn i festningen. Fra det midterste vinduet i bygningens 1. sal ble Frederik 6. utropt til konge.
    Rendsborg var det danske monarkis viktigste festning etter København, og opprøret i hertugdømmene i 1848 begynte her med garnisonens overgivelse og hertugen af Nørs erobring av festningen. Dette var starten på Treårskrigen fra 1848 til 1851.
    Rendsborg er kjent for en tidlig støpejernsindustri, Carlshütte, eid av den gamle sønderjyske slekt Ahlmann.
    Idag er Rendsborg et trafikalt knutepunkt med Kielerkanalen og jernbanebroen. Broens lange sløyfe omkring Rendsborg for å få tågene opp i tilstrekkelig høyde (42 meter) før de passerer kanalen er iøyenfallende. Under jernbanebroen henger svevefergen som transporterer biler over Kielerkanalen. Rendsborg er den eneste by ved Kielerkanalen hvor man kan passere kanalen under vannet.

    Jacob flyttet fra Rendsborg til Hellebæk i Frederiksborg amt sammen med sine foreldre og søsken senest i 1832.

    Han giftet seg med Bodil i 1849. Vielsen er innført i kirkeboken for Hellebæk sogn, men de ble viet i Tikøb kirke. Hellebæk sogn ligger mellom Hornbæk og Helsingør og Tikøb sogn syd for Hornbæk og Hellebæk.
«No. 2.
Brudgommens Navn, Alder, Haandtering og Opholdssted:
    Skrædermester Jacob Henrik Frederik Nielsen fra Helsingøer 26 Aar gml.
Brudens Navn, Alder, Haandtering og Opholdssted:
    Pigen Bodil Kirstine Pedersdatter fra Hornbek 27 Aar gml.
Hvem Forloverne ere:
    C. Pedersen Smede Suend i Tikiøb.
    Smede Suend B. Pedersen af Hellebek.
VielsesDagen:
    P. 2 Marti 1849.
Om Vielsen er forrettet i Kirken eller Hiemme:
    Tikjøb Kirke».

    I folketellingen for Helsingør i 1850 får vi vite følgende:
«Hjørnet af Brøndstræde og Søstræde, no. 481,
Jacob Hendrik Nielsen, 28 år, gift, fødested Rentzborg, skræddermester.
Bodil Christine Pedersen, 29 år, gift, fødested Hornbeck, hans kone.
Amalie Wilhelmine Pedersen, 8 år, Helsingør, konens datter.
Marius Peter Nielsen, 1 år, Helsingør, deres søn».

    Folketellingen for Helsingør i 1855 viser:
«St Annagaden, no. 49, forhuset, 1. sal. [St Annegade tilhørte Mariæ Sogn].
Jacob Hendrich Friderich Nielsen, 33 år, gift, fødested Rendsborg, skræddermester.
Boel Kirstine Pedersen, 34 år, gift, Hornbeck, hans kone.
Amalie Wilhelmine, 13 år, Helsingør, deres børn.
Marius Peder Frederik, 5 år, Tikøb, deres børn.
Wilhelmine Louise Fridericke, 2 år, Helsingør, deres børn.
Anders Jensen, 26 år, Tikøb, tømmersvend, logerende.
Alberg Wismar, 22 år, Snekkersten, skomagersvend».

    Jacob døde før datteren Theodore Cathrine Caroline ble konfirmert i 1869.

    Hertugdømmet Slesvig hadde den danske konge som hertug, men tilhørte det tysk-romerske rike så lenge det eksisterte. Befolkningen var opprinnelig dansktalende, men ble etter hvert supplert med innvandrende tyskere, slik at befolkningen omkring 1800 var omkring 50/50 dansker og tyskere (flest tyskere i syd, flest dansker i nord). Den lokale adelen var for det meste tysktalende. Holstein, der befolkningen var rent tysk, var lenge delt i to hertugdømmer hvorav det ene hadde den danske konge som hertug. Da Danmark i 1848 ville la den danske grunnlov gjelde i hertugdømmene Slesvig og Holstein, brøt det ut krig mellom Danmark og de tyske slesvigere og holsteinerne. Danmark vant krigen etter tre år i 1850 (slaget ved Isted). I 1864 brøt det igjen ut krig som etter kort tid ble vunnet av holsteinerne og tysk-slesvigerne støttet av Preussen og Østerrike. Holstein og Slesvig ble nå tyske og opptatt i det Tyske rike ved dets grunnlegelse i 1871. Etter første verdenskrig ble det holdt folkeavstemning i Slesvig, for anledningen inndelt i flere distrikter. Resultatet ble at den nordlige halvdel tilfalt Danmark mens den sydlige halvdel tilfalt Tyskland. Den sydlige halvdel av hertugdømmet Slesvig er i dag den nordlige del av det tyske Bundesland Schleswig-Holstein, mens den nordlige halvdel er det danske amt Sønderjylland. Nord-Frisland er i dag i Tyskland, Syd-Frisland i Nederland.

    Folketellingene for Holstein er tilgjengelig i Riksarkivet i København. En gjennomgang av den originale folketellingen for Rendsborg i 1835 ga imidlertid ikke noe resultat! Det er det jo lettere å forstå nå når det viser seg at familien flyttet tilbake til Lynge-Kronborg herred senest i 1832! 10